Noen ganger bare må man slippe noen tårer ut……

For en start på uka!! Den kunne vel startet bedre for min del, men  jeg kom meg gjennom dagen. Men for en dag…… Dagen startet med stress stress stress. Møtet jeg skulle på startet klokka halv ni, og ja, det ble travelt! Jeg leverte Karina litt tidligere enn vanlig, og fortet meg hjem og dro med meg Mats mens jeg instruerte de to siste som skulle ut av huset. Husk matpakka, drikke og gymbag. Lås døra, og resten av det jeg skulle sagt rakk jeg ikke å si før jeg løp ut av døra….

Dette var det andre av to møter jeg har hatt nå de siste dagene. Det gikk veldig fint, men det var et slikt møte som krever litt. Tankene mine har surra rundt i hodet i forkant av møtet. Dette var et viktig møte, og det var et møte hvor man tenker før man snakker. Man tar til seg det andre sier, tenker og snakker….. Lytter, tenker og prøver å finne en god løsning for alle. Og det føler jeg vi klarte! Jeg føler vi hadde et veldig nyttig og konstruktivt møte. Så håper jeg at vi ikke trenger flere møter;)

Jeg kom litt senere enn vanlig til min jobb som personlig assistent….. Det gjorde jeg sist vi hadde møte også….. Jeg spiste frokosten i bilen mens jeg kjørte fra møtet og til jobben, krøllet sammen matpapiret på vei ut av bilen og kastet nøklene i søpla og løp videre:o Litt stressa kanskje? Jepp, tilbake igjen, fiske opp nøklene med en kvist, kaste matpapiret og løpe videre:)

Det ble en travel og koselig dag på jobb. Jeg har både gjort nyttige og unyttige ting og vi avsluttet dagen med litt utetid. Dagen gikk fort, altfor fort, så det ble en time overtid. Karina måtte vente på meg i en time, Mats ble hentet på vei hjem og vel hjemme ventet en vaskemaskin som var ferdig vasket, en vask lå ferdig sortert, og tørkestativet hadde jeg visst glemt å sette ut før jeg løp ut av døra….. Frokostbordet rakk jeg visst aldri og vaske av og dagens middag var ikke planlagt.

Det ble hurtigtining av en flatpakket frossen kjøttdeig og kjøttkaker til middag. Og mens jeg står der og steker kjøttkaker, koker poteter og koker opp vann til grønnsaker ringer mobilen min….. Pokker, den telefonen har jeg ventet på….. Endelig ringer de fra hudlegekontoret…… Akkurat da jeg føler at jeg ikke kan stresse mer….. Plater blir skrudd av og telefonen tas………….

Det var det jeg trodde, hudkreft. Jeg ble ikke overrasket over den beskjeden. Behandlingen ble jeg ikke akkurat hoppende glad over….. Det blir lysbehandling! Jeg har fått time allerede til torsdag, og en siste behandling 2 uker senere igjen. Jeg skal altså gjennom to lysbehandlinger. Jeg hadde slått meg til ro med at det kom til å bli kirurgisk behandling og det er en slik behandling jeg hadde ønsket meg mest. Du lurer kanskje på hvorfor? Det er flere grunner til det. En av de er fordi jeg har hørt flere som sier hvor jævlig denne lysbehandlingen er. Det blir smurt på en slags salve som skal virke i 3 timer før området med kreft blir utsatt for et slags rødt lys har jeg skjønt. I realiteten brenner de vel bort kreften….. Jeg har hørt om de som spyr av behandlingen fordi den gjør vondt…… Og ettersom jeg har skjønt så er bedøvelse noe man bare gir om det er høyst nødvendig…..

En annen grunn til at jeg er skeptisk til denne behandlingen er at den ikke retter på det kosmetiske. Den tar bort kreften, men jeg som har hatt denne kreften så lenge (snart 7 år) har fått både søkk i nesetippen og områder som blir helt hvite i noen situasjoner. Jeg vil jo ha bort dette også….. Nå er jeg så lei av å ha komplekser på grunn av denne nesetippen at jeg gledet meg veldig til at de bare skulle skjære bort kreft og rette opp slik at nesetippen skulle blir fin igjen. 

Den tredje grunnen til at jeg er skeptisk til lysbehandling er at jeg er redd for at denne behandlingen ikke klarer å ta bort kreften helt. Jeg har en mistanke til at jeg er et tvilstilfelle. Lysbehandling tar ikke kreft som sitter dypt, og jeg synes at det er rart om det ikke sitter dypt siden jeg har hatt det såpass lenge….. Jeg vet at det er derfor de har tatt biopsi, men allikevel….. Jeg klarer ikke slå meg helt til ro med at jeg skal bli helt bra med “bare” lysbehandling. Jeg er så redd for at jeg må gjennom to lysbehandlinger for så og måtte gjennom kirurgisk behandling etterpå…. Jeg ønsker altså ikke i pose og sekk akkurat i dette tilfelle=/

Jeg ble litt overrasket over hvordan jeg reagerte etter jeg fikk beskjeden……. Tårene presset på og jeg var midt i middagen….. Etter middagen var ferdig og mannen var kommet hjem fra jobb måtte jeg bare slippe noen tårer ut…… Jeg skulle gitt ganske mye for litt tid alene, hvor jeg bare kunne ha ligget på sofaen og synes synd på meg selv…..

Slik var dagen min….. Jeg håper på en roligere dag i morgen. Jeg fantaserte om en gåtur på Alby helt alene i det fine været, Det å ta bilder av de fine blomstene kunne tatt tankene mine bort ifra det jeg vet skal komme til torsdag…… Men det vet jeg ikke blir noe av. Mats har fri fra barnehagen og Karina slutter tidlig på skolen. Alenetid, hva er det?

12 kommentarer
    1. Du synet dagen kunne startet bedre for din del ja, men du kom deg gjennom den. 🙂
      Karina ble levert litt før, å du fortet deg hjem å drog med deg Mats, mens du instruerte til di to siste så skulle ut av huset. Møtet gikk fint, men nå håper du at dere ikke trenger flere møter ja. 😉
      Du kom litt senere til din jobb som personlig assistent ja, det gjorde du sist det var møte også. Frokosten spiste du i bilen på vei fra møtet å til jobben ja, krøllet matpapiret sammen på vei ut av bilen å kastet nøklene i søppelet å løp videre ja. Virker så du var litt stresset ja, tilbake igjen å fisket opp nøklene med en kvist, å kastet matpapiret å løp videre. 🙂 Hahaha, synest eg ser deg… 😛 Trur det kansje kan være litt bra med en møtefri periode nå, hehe… 😉
      Karina måtte vente på deg i 1 time, å dere hentet Mats på hjemveien. Vel hjemme var der hus oppgaver så ventet på deg ja :/ Middagen var heller ikke planlagt nei. 😛
      Hurtigtining av flatpakket kjøttdeig, å kjøttkaker til middag. Mens du står å steiker kjøttkakene å ordner med resten av tilbehøret, ringer telefonen din, den telefonen du har ventet på, fra hudlegekontoret. Du skrur av platene å tar telefonen. Det var hudkreft så du trodde, så det fikk du ikke sjokk over, å du ble ikke hoppende glad for den behandlingen du fikk, lysbehandling ja :/ Du skal på den første lysbehandlingen allerede på torsdag ja, håper det ordner seg, å at det går bedre enn du tror. 🙂 Håper ikke du må ta kirurgisk behandling etter du har fått denne behandlingen to ganger. 😛
      Tårene presset på mens du var midt i middagen ja :/ Etter at middagen var ferdig å Ole var kommet hjem fra jobb måtte du bare slippe ut noen tårer. Du fantaserte om en gåtur i morgen til Alby helt alene å ta noen fine blomster bilder, men du vet at det ikke blir noe av det, Mats har fri fra barnehagen, å Karina slutter tidligt på skolen ja :/
      Håper morgen dagen blir bedre for deg 🙂 Dette ordner seg nok skal du se. 🙂
      Håper dere får en fine dag i morgen å koser dere kjempe masse alle sammen. 🙂
      Klem<3 🙂

    2. Huff,føler med deg,og man gjør jo alt for å bli bra!Hvorfor har du ikke sjekka det før om du har hatt det i 7 år?
      Jeg ringer legen så fort jeg mistenker noe,nå ligger jeg her helt alene med ørebetennelse,fikk antibiotika så håper det forsvinner snart!
      Håper du får summa deg og at alt går bra-det ordner seg for snille jenter vet du!Tror forresten venninna mi fikk lysbehandling mot hudkreft,og det gikk helt fint:)
      Klem

    3. Ta kontakt med hudlegen og fortell om dine tanker og bekymringer ang behandlingen! Legen vil nok forklare deg nok til at du føler deg trygg og ivaretatt… Lykke til! Klem:)

    4. Lov å føle seg trist, etter en sånn beskjed..Å være sårbar er ikke å være svak,det er faktisk det som er å være sterk syns jeg,det med å tørre å gråte og gi seg tid til å være lei seg.Lykke til,med behandlingene,og ta vare på deg selv<3 Styrkeklem fra meg.

    5. Janne: Jeg skal være glad når torsdagen er over. Jeg gruer meg alltid til slike ting, og dette vet jeg at kan være veldig vondt…… Herregud, jeg gleder meg såååå til helgen igjen!!!
      Klem<3

    6. Nina: Jeg har rett og slett ikke skjønt at dette kunne være noe…. Er vel ikke så rask som det til å bestille time hos leger……
      Jeg gruer meg veldig til behandlingen. Jeg har blitt fortalt av andre at dette er skikkelig jævlig vondt=/ Og jeg som har gått med dette så lenge….. Jeg ser for meg at de må bruke lang tid for å komme dypt nok ned…… Herregud, jeg gruer meg allerede=(
      Klem

    7. Nina: Jeg må nok ta en prat med legen før behandlingen starter på torsdag. Det skal bli godt å få snakket med han igjen og få flere svar.
      Tusen takk! Klem

    8. Stakkars deg da…skjønner godt du bare måtte slippe tårene løs:( I en hektisk hverdag å få en slik beskjed, da trenger man litt alenetid med tankene sine….
      Håper dagen i dag har vært litt bedre, masse lykke til:)

    9. Ane: Hehe, dagen i dag har vel vært hakket bedre. Men formkurven har gått nedover…. Håper at det ikke er en forkjølelse som slår ut i full blomst, det trenger jeg ikke akkurat nå=/
      Tusen takk!

    10. Eirin: Jeg hadde trengt en dag helt alene….. Men jeg får bruke tiden frem til torsdag godt og psyke meg opp. Dette går jo bra, det spørs bare hvor lang tid det tar;)
      Dagen i går var slitsom og tung, dagen i dag har jeg vært veldig veldig sliten. Det har nok noe og si med beskjeden i går og så er det nok en forkjølelse som lurer litt i bakgrunnen. Jeg håper den bare trekker seg tilbake. Jeg vil ikke møte til behandling i dårlig form!
      Tusen takk:D

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg