På en snøværsdag

I dag snør det hos oss. Og da passer vi på å få gjort rent til helga så vi kan kose oss og slappe av i solen som jeg har bestilt til i morgen. Hehe. Vi håper på litt bedre vær nå siden vi tross alt er i april i morgen. Tenk det, vi er allerede ferdig med den første vår-mnd……. Og det snør liksom:(

I går var det jo strålende vær og vi passet på å være mye ute. Ungene klatret i trærne og koste seg i solen. Og i dag snør det og er full vinter igjen. Veranda gulvet som endelig var tomt for snø i går, er igjen helt hvitt. Æsj. Men det smelter vel fort igjen håper jeg.

Slik ser det ut her  i dag:

Og slik var det her i går:

Men solen skinner her inne da.


Haha mamma, den var god da:) En god latter forlenger livet.




Hei mamma’n og pappa’n min

Som dere skjønner så er dette innleget ment for mamma og pappa. But feel free to read.

Det gikk bra hos tannlegen i dag, d.v.s jeg måtte bytte en plombe og så må jeg borre i den ene visdomstanna. Så jeg må tilbake til neste fredag… Anne-Lise og Jan passet Mats mens jeg var borte og det gikk veldig bra. Ellers så har jeg prøvd å kose meg på bursdagen min i dag. Været her er bra om dagen og snøen forsvinner ganske fort nå. I dag har vi kost oss mye ute. Shari koser seg mer og mer ute og nå dukker det opp døde mus i hagen igjen. Ett sikkert vårtegn. Vi har rådyr i hagen bak huset nesten hver dag nå og ungene synes det er gøy. Karina legger ut epler og steller litt med de.

Jeg fikk nytt kamera av ungene og Ole i stad. Ole hadde slått på stortromma:) Har ikke fått prøvd det enda, men det så veldig fint ut. Vi har kost oss med kake som Ole hadde med hjem og nå er alle barna i seng. Resten av feiringa tar vi neste helg når dere har kommet hjem. Elias skal feire bursdagen sin i barnehagen til mandag og han gleder seg veldig.





Så vi koser oss i det fine været og går tur hver dag. Tennene til Mats har kommet helt frem nå og han synes nok at det er noe rart inni munnen sin. Vi tør ikke la han sove ute mer før vi får vogna opp på verandaen, og bak huset er det mye snø enda. Og så må vi få kjøpt inn kattenett for Simba-katten er her og hopper opp på vogna. Jeg prøver å jage han men den katta må være litt dum tror jeg. Den kommer inn igjennom katteluka og Shari setter ikke noe særlig pris på det. Forrige helg var det ett lurveleven på kjøkkenet for Simba hadde kommet inn og han vil leke med Shari, og det vil jo ikke shari….

Det er nok store forandringer  i snømengden når dere kommer hjem. Kos dere i varmen mens dere kan:)

Hilsen alle oss her hjemme i Norge







 

Solstrålen vår

Herremin så rart det er å tenke på at for 6 mnd siden så lå Mats i magen min. Nå blir han flinkere til å sitte for hver dag. Tenk at på litt over 5 mnd så har han blitt såååå flink. Fra og ikke kunne noe til nesten kunne sitte. Nei, det går for fort. Hvor ble det liksom av babyen min?????

Mats                  * snur seg fra rygg til mage

                           * sitter i stol på kjøkkenet

                           * leker med føttene sine

                            * kjenner igjen kjente og vet godt hvem som er søsken

                            * holder leker i hendene sine

                            *  har fått to tenner

                             * spiser grøt på kvelden og elsker det



Mats har plutselig blitt stoooor gutt<3



Sommerfugler i magen

I morgen er det tid for den årlige turen til tannlegen. UÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ. Jeg HATER å gå til tannlegen. Sitter med sommerfugler i magen alt nå. Og så skal jeg ikke dit før i morgen kl 830…… Da må jeg jo også ha barnepike til Mats, noe jeg absolutt ikke liker. Nå får han jo bare grøt på kvelden enda og så ammer jeg han. Han vil jo ikke ha flaske. Bare pupp takk. Og da er det ikke noe gøy å reise fra han.

Mats er jo nå så stor at han tar ikke puppen på bestilling. Er han ikke sulten så vil han ikke ta den. Gruer meg dobbelt til i morgen da. Uff. Og så vet jeg at jeg må skifte en plombe. Gruer meg som ett lite barn jeg altså.

Det er jo rart egentlig…… For når jeg skulle føde sist så valgte jeg å føde på en avdeling som ikke tilbyr bedøvelse. Bare alternativt slik som akupunktur og badekar. Jeg hadde bestemt meg for å føde i vann. Jeg hadde jo født fire ganger før så jeg visste jo hva jeg gikk til. Men å borre ett lite hull…… ja da tror jeg nesten at jeg må takke ja til bedøvelse!!! Haha dumme meg. Blir vel sikkert ikke tid til å ta plomba i morgen, så da kan jeg jo få grue meg til ett besøk til senere.

Og så er  det jo så dyrt. Ville mye heller brukt pengene på noe annet ja…… Men må man så må man.

Hva han kan



Mats har blitt såååååå flink til å sitte selv nå. Nesten slik at han ikke trenger støtte. Men han faller til siden etter en stund da. Men han satt seg selv opp når jeg la han ned på puta. Så sterk han har blitt<3


Tann nummer to

Ja da har tann nummer to kommet frem. Nå går det unna. Håper at det blir en liten pause nå da. Mats har begynt å bite litt når jeg ammer og da er det ikke godt når tennene oppe kommer også. Så jeg bestiller en liten pause nå:-)




I dag har været vært strålende her, men vi har ikke kommet oss ut!!!! Mats har vært illsint og brukt dagen på å stikke kjepper i hjulene når jeg har prøvd å gjøre noe…. Får håpe at det er tennene som plager han litt og det er derfor han har så kort lunte. Mamma’n blir sliten av slike dager. Vi får prøve å få gjort litt mer i morgen.

27. mars 2006

Den dagen glemmer jeg aldri. Jeg var 39 uker på vei med Elias. Jeg leverte Sander i parken og dro en tur til byen for å gjøre de siste innkjøpene før fødselen. Det var rundt 0 grader og det sluddet og regnet om hverandre. Jeg brukte litt lengre tid i byen enn jeg hadde tenkt og bestemte meg for å kjøre hjem for å si ifra til ungene som kom hjem fra skolen at jeg dro for å hente Sander i parken og Ida i barnehagen. Jeg ville bare se at de kom seg inn begge to før jeg skulle dra videre.

Men så skjedde det…. Jeg kjørte hjemover og mistet kontroll over bilen. Det var så glatt. Jeg prøvde å få kontroll over bilen men klarte det ikke. Jeg husker at jeg tenkte at jeg ikke måtte “ratte” og bremse samtidig, men så skjønte jeg at dette ikke kom til å gå bra og hev meg på bremsen rett før jeg smalt inn i ett tre. Jeg hadde nok en fart på ca 60 km i timen. Det var 80 km i timen der, så jeg kunne ha kjørt fortere. Men det var glatt så jeg kjørte litt under fartsgrensen.

I det jeg traff treet så hørte jeg ett svosj og så skiboksen fyke av gårde bortover veien. Bilen ble kastet over i motsatt kjørefelt og stoppet i brøytekanten med nesa på bilen i motsatt kjøreretning. Jeg husker at jeg tenkte “faen hvordan gikk det med Elias?” Jeg fikk ikke opp døren og ble livredd for det begynte å ryke fra motoren. Jeg fikk ringt 113 og forklarte at jeg var gravid og hvor jeg var, men damen fant ikke stedet på kartet……??? Etterhvert kom det en som hjalp meg.

Så kom politibil, ambulanse og akuttbil…….. Hjelpes, hva har jeg satt i gang nå tenkte jeg. Jeg husker at jeg maste på at de skulle sjekke om de fant pulsen til babyen, men det klarte de ikke og de hadde heller ikke utstyr til det. Så bar turen til sykehuset i full fart med fulle sirener. Den turen var laaang. Jeg var liksom helt tom inni meg. Bare var der liksom. Og jeg tenkte at om jeg bare hadde kjørt en annen vei så hadde ikke dette skjedd. 

Da vi kom frem til sykehuset så ventet ett akutt team med jordmor på meg. Jordmoren sjekket om hun fant hjertelyden til Elias og det gjorde hun. Jeg har vel aldri vært så lettet i hele mitt liv. Hverken før eller siden. Men det var først da jeg hørte at Elias levde at jeg kjente hvor vondt jeg hadde det selv.

Jeg lå på kirurgisk avdeling og fikk ikke spise i tilfelle det var nødvendig med operasjon, men det gikk bra. Jeg var forslått fra topp til tå. Blåmerker over alt og ett skikkelig søkk i høyre kne. Der er det fortsatt numment den dag i dag… Men jeg synes at det tok lang tid før jeg fikk oppfølging av jordmor etter ulykken. Jordmor sjekket bare hjertelyd da jeg kom inn og så forsvant hun. Det var først på kvelden at det kom en jordmor som satt meg på registrering. Hun kunne ikke si om fødselen var i gang , men det var rier hele tiden.

Ole dro hjem på kvelden for det var ikke noe som tydet på fødsel med det første. Og riene roet seg etter hvert. Det var nok bare jeg som var stresset. Dagen etter så fikk jeg ultralyd og alt var bra. Jeg spurte om de ikke bare kunne ta han ut for jeg hadde så vondt, men nei. Jeg måtte bare føde hvis fødselen kom i gang og jeg ble sendt hjem. Husker jeg nesten ikke klarte å gå for jeg hadde så vondt i bekkenet.

Det gikk èn uke til før jeg fødte Elias. Det var nok akkurat den tiden kroppen trengte før den var klar for en fødsel. Den 4.4.2006 fødte jeg Elias og følte meg som verdens heldigste. Tenk så fort livet kan snu. Fra å gå gravid og være lykkelig til å nesten miste sitt ufødte barn. Jeg kunne fort ha mistet Elias. Jeg kjørte en stor bil, noe jeg tror reddet livet til Elias. Jeg traff også treet med høyre side, og det tok den værste smellen. Bilen ble kondemnert fordi det kostet mer å reparere den enn det bilen var verdt. Takstmannen sluttet å regnee på 230 000. Så skaden på bilen var stor.

Livet er så skjørt. Man må ta vare på det man har, for man vet aldri hva morgendagen bringer.

Èn uke etter jeg ble skrevet ut fra sykehuset dro vi innover igjen og jeg fødte en perfekt liten Elias<3

Om èn uke er han fem år og vi skal feire bursdagen hans. Vi kunne fort hatt fem år med savn og sorg. Men vi har Elias og fire barn til som er friske og fine. Vi må jo være verdens heldigste.

På en grå søndag

På en grå søndag passer vi på å få gjort ting som vi ikke liker å gjøre på solskinnsdager. I dag har den flinke mannen min vasket alle vinduene (25 stk) mens jeg har ryddet i klesskapet til Sander. Nå er det vår (håper jeg da) og det må ryddes i alle skap så jeg får litt oversikt over hva alle trenger.  Jeg har også prøvd å få oversikt over alle parene med sko vi har i huset. Hehe ikke så lett når vi er så mange i huset.

Formen min har ikke vært så bra i dag, men vi tok en tur til Sverige. Ikke bare bare å pakke med seg 5 barn i bilen når vi skal på tur. Det hender Ole og jeg bare sitter og titter på hverandre og ikke vet om vi skal le eller gråte……

Vi har også hatt fint besøk i hagen i dag også.

Nå har vi lagt ut noen epler så vi håper at de finner dem.

Ellers så tror jeg at Elias har kommet i en ny trassalder. Han sier som det er at hvis jeg ikke får ditt og datt så gjør ikke jeg det som du vil jeg skal gjøre. Ferdig med det. Sjarmerende.

Etterpå skal jeg fortelle om hvor fort livet kan snu fra glede til sorg og hvordan dette nesten skjedde meg 27. mars 2006…. Jeg må bare få minstemann i seng først.

Ikke så lett

Det er ikke bare bare å ha fem barn når man prøver å få gjort noe hjemme. Vi har jo en helg uten alt for mange planer. Så vi skulle gjøre mange små ting som vi skulle ha gjort en stund. I dag var min første prioritet å få gjort siste finish på fotoalbumene så jeg fikk ryddet de bort.

Men det er jo lettere sakt enn gjort. Det er jo så mye man skal gjøre innimellom…. Før jeg skulle sette meg ned med albumene så skulle jeg vaske to bad, brette og henge opp tøy og rydde bittelitt. Jeg satt meg ned litt før tolv. “Bra Monica tenkte jeg. Nå er du i gang.” Ole skulle kjøre eldstemann på konfirmantundervisning og så skulle han og de tre andre barna ut en liten tur på ett ærend. (Jeg har bursdag til onsdag)

Og selvfølgelig våknet Mats akkurat da de dro. Han lå faktisk rolig en liten stund før jeg måtte skifte en bleie som han hadde klart å fylle til randen…. Så lå han litt på leketeppet sitt før vi fikk besøk av svigers. Da hadde det gått èn time siden jeg satt meg ned. Så kom de andre hjem og vi spiste lunch sammen. Det er ikke ofte vi gjør. Veldig koselig. Så begynte Mats  å bli trøtt og jeg ammet og kledde på han etter svigers hadde dratt. Ole tok med seg Sander, Elias og Mats ut så jeg kunne sitte litt og holde på i fred.

Planen da var at Mats skulle sovne så Ole kunne kjøre å hente Kim-Andrè mens Mats sov. Men neida. Mats var våken han…. Så jeg måtte kjøre å hente Kim-Andrè. Da jeg kom hjem var det noen klær som måtte henges opp…. Men etter det så fikk jeg gjort meg ferdig. ENDELIG Så nå er albumene ryddet på plass.

Selv om jeg har holdt på i hele dag så har jeg ikke fått gjort alt jeg hadde planer om. Men bildene er ferdig og rammen er på veggen. Jeg har vasket en del tykke vinterjakker og fått litt oversikt hva vi har av litt tynnere ting. I morgen har vi en liten plan om å ta en tur til Sverige. Kim-Andrè har lyst til å kjøpe seg ny innebandykølle og ny bag. Vi får se hva det blir til for jeg er ikke helt i form i dag. Men planen er å få gjort masse i morgen. Den som gir seg har tapt!! Og det vil jeg jo ikke.

Og slik lå Mats på brystet mitt mens jeg postet dette innlegget:) Han roet seg ikke når jeg la han og da fikk han kose seg litt hos meg. Deilig.

4 mnd bilder i ramme

I dag fikk jeg (eeeeh, fikk er vel ikke helt riktig) rammen til 4 mnd bildene. Jeg trodde ikke at den skulle komme før i april, men så fikk jeg en mld at rammen var kommet. Og da måtte jeg jo bare dra og hente den. Og så er det bare å jobbe mens Mats sover. Så slik ble den:

Litt vanskelig å se selve rammen da, men den er sort med sølv. Jeg får ikke hengt den opp før i morgen, men nå er jo jobben med å få bildene inn i rammen gjort. Jeg ble kjempe fornøyd:)