(Dette innlegget er skrevet med tillatelse fra Karina)
Jeg la ut et bilde av Karina med bandasje rundt hodet og fikk spørsmål om jeg ville skrive om grunnen til det. Og siden jeg er opptatt av å vise hvordan livet virkelig er og ikke bare glansdagene så deler jeg gjerne erfaringer om denne avgjørelsen vi tok på vegne av Karina;)
Da Karina kom til verden var hun den søteste jentebabyen jeg hadde sett. Og jeg synes den dag i dag at hun er fantastisk vakker. Men det synes vel alle mammaer…?? Da Karina nærmet seg et halvt år så begynte ørene hennes å bli veldig utstående. Jeg synes fortsatt at hun var vakker, men fikk stadig kommentarer på ørene….. Litt sårende at mennesker må påpeke det som ikke er helt perfekt fremfor å kommentere at de så en aldeles nydelig jente, men slik er det. Og jeg visste at om vi ikke gjorde noe med det så ville antagelig Karina få mange sårende bemerkninger.
Så jeg tok en beslutning om at jeg ville at Karina skulle få operere ørene sine. Det var med en bismak at jeg tok den avgjørelsen, men jeg visste at det var riktig. Og jeg ville at hun skulle bli ferdig før skolestart. Jeg tok det opp med helsestasjonen og fikk helsesøsters forståelse og da gikk vi videre for å få hjulene til å rulle.
I juni 2004 fikk vi dato for operasjon. Selvfølgelig så gikk ikke dette helt etter boka……. Jeg fikk spørsmål av legen om Karina var i form før operasjonen og da jeg sa at hun bare hostet litt, så avlyste han operasjonen med en gang. Karina var i form, ikke feber, ikke noe annet enn et par host…… Vi fikk råd av legen om å prøve å få penicillin til henne om formen ble dårligere. Jeg har en sterk mistanke om at det var andre grunner til at operasjonen ble utsatt. Han lyttet ikke på henne eller noe…… Og det var en vanvittig stor nedtur å dra hjem uten å få unna operasjonen som vi gruet oss til=/
Karina var frisk som en fisk og det ble satt ny dato for operasjonen. Denne gangen ble den gjennomført. Jeg satt og gråt under hele operasjonen…… Dette hadde jeg bestemt……. Jeg følte meg grusom. Men det var veldig deilig når det var over og vi kunne reise hjem. Tiden etterpå gikk veldig bra. Hun måtte gå med bandasje en stund og sov med et “hårbånd” på nettene en stund.
En sliten liten jente……
Oppe og går igjen:)
Såret etter noen dager….. De har skjært ut en “båt” med brusk og sydd sammen igjen. Det legen ikke gjorde var å gå inn med nål og lage knekken man har på øret (den som gjør at øret ligger inntil hodet). Dette burde strengt tatt vært gjort, men dette er ikke noe man legger merke til.
Lille lykketrollet mitt<3
Og slik ble resultatet;)
Og her ser dere hvordan det så ut før operasjonen. Her er Karina 5 år, ca to mnd før operasjonen;)
Det er nok veldig delte meninger om dette er noe man bør rette på eller ikke…… Jeg for min del ser ikke annerledes på dette kontra for eksempel tannregulering. Det er også noe man ofte gjør for utseende sin skyld. Men det er kanskje lettere å “gjemme” seg bak at det er for at tennene står for tett og det blir fortere hull eller lignende….. Karina har jo også hatt regulering, og det var fordi den ene fortanna sto veldig til siden. Mane ville nok synes at det hadde vært rart om vi ikke fikset på det……
Både Karina og vi voksne er veldig glade for at dette ble gjort da hun var liten. Det hadde vært veldig mye verre om hun skulle gjort det nå……