Tiden for blogg er vel på vei til å gå ut for min del. Det er ikke så ofte jeg er innom her lenger. Dagene er hektiske og det er ikke all verden å dele nå som unger blir større. Jeg nyter at ungene blir større og vi voksne endelig kan bevege oss litt mer fritt igjen. Mats har begynt å be om dager fri fra sfo og det ser jeg på som et godt tegn. Jeg håper at han kan slutte på sfo om ikke alt for lenge. Denne høsten har både Karina og Kim-André vært mye hjemme, men det varierer når de er hjemme. Karina jobber så mye ho kan og Kim-André skal jo ut i jobb. Så da har vi holdt fast på sfo enn så lenge. Men bare det at mann og jeg kan ta en tur sammen for å gjøre ærender i helgen uten å ta med oss unger på slep er en stor ting:)
Men selv om ungene blir større og mange ting blir lettere så er jeg helt enig i det jeg ble fortalt da ungene var små. Jeg hørte stadig at “bare vent til ungene blir større, da blir det hektisk da”. Det stemmer veldig, jeg hadde ikke så lite fritid da ungene var små som det jeg har nå. Det er hektisk med store barn som skal hit og dit hele tiden! Tro meg;) Men det kommer kanskje litt an på hvor mye man engasjerer seg i det barna gjør….. Vi følger opp så godt vi kan!
Nå har Elias begynt på nytt fotballag og trives der. Mange av gutta gikk over til samme lag, det er veldig positivt både for ungene og for oss voksne som har heiet ungene og laget vårt frem siden 1. kasse. I helgen har laget hatt avslutning og de har hatt en kjempefin siste opplevelse sammen, bare de fra klassen. De har overnattet i lavvo, vært i klatrepark, vært med på paintball, rodeo og vært med på wipeout. De har løpt ute i mørket og lekt gjemsel, spist snop og fyret i bålet i lavvoen. En kjempefin avslutning! I helgen har det også vært Oslo motorshow og Ole og Elias dro rett på det etter overnattingen. En tipp topp helg for Elias sin del:)
Vi, eller mannen, har endelig begynt å legge gulvet videre fra kjøkkenet og ut i stuen. Det har vært en lang pause, men nå som fotballsesongen er over er det litt mer tid til å holde på hjemme. Og nå som veden er i hus og gjerdet er ferdig malt var det tid for gulv. Alltid noe å gjøre…. Jeg har verken malt, stablet ved eller lagt gulv. For nakke og rygg har ikke samarbeidet denne høsten. Det har egentlig vært en ganske tøff høst… Nakken kranglet lenge, men heldigvis var den ganske grei da vi var i syden. Så der fikk jeg kost meg. Men da jeg kom hjem igjen dro det seg på, og da nakken endelig føltes litt bedre igjen begynte ryggen… Og da ryggen begynte å bli bedre begynte nakken igjen!!! Herregud, er det virkelig mulig liksom? Jeg har hatt litt rolige dager på jobben og tatt hensyn til rygg og nakke både der og hjemme. Men liker det ikke… I helgen har både nakke og rygg falt litt på plass, endelig! Jeg har tvunget meg selv til å ta det med ro og ikke overdrive, det er jammen ikke lett. Jeg har jo ett og annet jeg skulle gjort:p
Jeg synes gulvet er såååå stilig! Og til okergule gardiner blir det så lunt og fint:)
Det blir så deilig å bli kvitt den gule og ripete parketten. Den har ligget siden huset var nytt i 2002. Det har med andre ord overlevd 5 barn….. Kanskje ikke så rart at det var ripete? Nå var jeg sånn passe lei av det gule gulvet. Eikeparkett er pent med en gang, men det er jo ikke pent så lenge før det gulner….. Og parkett blir ripete, uansett hvor forsiktig man er. Nå har vi valgt laminat. Det er kaldere, men herregud så mye mer holdbart!
Mens mannen jobbet varmet jeg føttene og holdet han med selskap, og ble bedre i både nakke og rygg;)
Ukene flyr og det er ikke lenge til nestemann i huset har bursdag. Og etter det nærmer det seg jammen jul, jeg elsker jul!!! Og jeg gleder meg såååå mye til Gøteborgtur og jul på Liseberg! Denne gangen skal bare Karina være med, de andre blir hjemme og hos barnevakt;) Vi skal bare slappe av og nyte en helg borte fra kjas og mas, vi skal se på alt det koselige på Liseberg og få masse julestemning:) Vi hadde noen snøfnugg i luften her på lørdag, og jeg gleder meg faktisk til vinteren. Snø er koselig, selv om det er litt pes når snøværet står på… Men jeg gleder meg:)