Januar er snart over og vinteren har kommet for fullt. Mats storkoser seg, han er en skikkelig utegutt og er mye på farta til venner i gata. Forrige helg gikk han på ski, fra morgen til kveld. Bare en kjapp tur hjemom for å spise litt mat:) Det er så deilig at han koser seg ute, og nå som snøen kom er det gøy og både ake å stå på ski.

 Elias har vært på leirskole, det var en veldig fin tur. De var på Vangen, bare en times tur herfra. Der sto de på ski, lekte i snøen, var på kanefart og hadde noen skikkelig fine dager sammen med en annen skole fra området her. De fikk med seg mange gode minner hjem. Men det var godt å få han hjem. Selv om de bare var borte fra mandag til torsdag, så var det mange dager siden de ikke fikk ha med seg mobil. Og det er uvandt og ikke få snakke med poden på den tiden de var borte! Det var så spennende å høre hva de hadde gjort og hvordan de hadde hatt det. Jeg husker selv fra da jeg var på leirskole, det er minner for livet:)

Forrige helg var egentlig helt uten planer. Helt til jeg ble ringt etter og måtte på jobb lørdag kveld. Noen ganger blir det slik. Jeg var hjemme tidlig på morgenkvisten og da ble søndagen litt zombiedag for min del. Vi skulle steke kalkun og kose oss, og det gjorde vi virkelig. Det ble en slik en deilig dag, unge som fløy ut og inn. Av med ski og på med ski. Jeg fikk slappe litt av på sofaen og middagen spiste vi da vi var ferdige, uten å stresse med noen ting. Jeg ville egentlig invitere gjester, en kalkun er jo ganske stor. Men noe sa meg at jeg skulle la være, og det var helt greit da natten før ble slik den ble.

Ryggen min…… Den har ikke blitt bra enda. Jeg har lovet meg selv hver helg at om ryggen ikke er bra til mandag så blir det legetime og henvisning til enten røntgen eller kiropraktor. Men så kommer mandagen og da jeg legger go’vilje til så er den litt bedre…… Men fy søren, det har vært tre utfordrende uker….. Nå tror jeg nesten at den er så bra som den kan bli uten behandling. Den er ikke helt på plass, man jeg kan lene meg tilbake i sofaen, det kunne jeg ikke for et par uker siden. Men jeg får se hvordan den utvikler seg. Jeg har en avtale med mannen om at jeg ikke skal gå på en slik runde til, da blir det legetime med én gang. Og jeg vet at neste gang kommer…..

Vi ble litt spontant invitert opp på fjellet til noen venner forrige helg. Og vi hadde såååååååå lyst! Men så hadde Elias akkurat vært borte hele uka, og ryggen min var ikke god. Så vi ble hjemme……. Men altså……. Vi hadde så lyst….. Men slik er livet, kanskje det blir en tur en annen gang? Nå er det halvannet år siden vi to gjorde noe sammen alene, og savnet etter å være bare oss to begynner å bli ganske stort.

Uka som gikk var litt preget av sykdom for vår del. Mats begynte allerede på tirsdag, men gikk på skolen på onsdag. Her er det full fart på jobben til mannen, han har vært på lederseminar og vært borte en natt, så har det vært kickoff med enda en overnatting borte, og nå holder han kurs. Så sykedag på barn er utelukket. Og det er ikke lett for meg å være borte fra jobben, det er liksom bare meg i min jobb, ingen vikarer som kan steppe inn på kort varsel. Og da er terskelen for å være hjemme ganske høy. Ikke det at den er lav til vanlig, jeg er ikke veldig ofte hjemme! Det har vel blitt to dager på snart to år. Torsdag og fredag måtte Mats få være hjemme, da booket jeg storesøster som barnevakt. Hehe, det er ikke så galt med store barn når de kan hjelpe til:) Nå i helgen ble mannen forkjøla, men det er ikke snakk om at han kan være hjemme fra jobb, han skal holde kurs denne uken også. Jeg håper bare at jeg ikke blir smittet av noe greier! Mats hoster og hoster, men han ville sååå gjerne i trampolinebursdag på lørdag, og med noen pauser i hoppingen så gikk det akkurat. Etter bursdag dro vi videre til Sverige og fikk bunkret opp med mat, drikke og godteri. Vi koste oss med favorittmaten vi pleier å spise når vi er på Nordby og hadde en fin dag til tross for litt basselusker her og der:) Jeg krysser fingrene for at Mats er klar for skole igjen mandag, men vi har alliert oss med besteforeldre. Best å ha en plan i tilfelle…….

Jeg har blitt oppringt av flere nummer fra Storbritannia i det siste. De ringer og ringer, og jeg tar selvfølgelig ikke telefonen. Jeg har blokkert over 40 forskjellige nummer og nå ha det endelig blitt stille. På det meste ringte de 10 ganger på 1 time….. Vi har sjekket ut om det går å reservere seg med oppringninger, men det var ikke lett. Og med jobben min kan jeg ikke bare slå av lyden heller. Jeg må/bør være tilgjengelig. Nå håper jeg at jeg får fred fra disse oppringningene! Det ble litt drøyt med mas:p
Vi er så heldige med at vi bor så landlig og fint og nå i det siste har vi fått besøk av to rådyr i hagen. Og jeg går helt amok med kameraet:) De er jo så fine!



Nå er vi ganske klare for en ny uke. Den blir travel….. Det er ikke noe nytt, men jeg orker nesten ikke tenke på alt som skjer til uken. Det er to bursdager, treninger, baking, rengjøring, selskap, cup, foreldremøte + mye mer….. Men nå skal jeg krype under dyna, fornøyd med helgen som gikk. I dag var vi på fotballkamp, ute…… I -5 grader og snø som kom vannrett……. Det skal bli godt å krype under dyna og få varmen i kroppen;)

Ha en topp vinteruke:)

Godt nytt år alle sammen! Jeg har jo ikke vært innom her siden 1. juledag:O

2018 var en fint år med mange fine ting som skjedde. Høydepunktet var vel sommerferien på vannet hvor vi opplevde den varmeste og fineste sommeren på mange år. Sydenturen var ikke verst den heller;) Men man går jo ikke gjennom et helt år uten nedturer…… Og nedturene holder man kanskje litt mer for seg selv? Men alt i alt så synes jeg at jeg kom meg gjennom året ganske bra. Noen skuffelser og lærdom at venner ikke alltid er venner, det fikk jeg lære meg. Men det er faktisk ikke mitt problem, jeg har det bra med de som er i livet mitt,  med de som gleder seg med mine gleder og føler med meg da jeg ikke har det så lett. Noen tror kanskje at det bare skal gå en vei, men det bør faktisk gå begge veier;) Slutt gjerne å være min venn, men jeg synes kanskje det blir litt sært og bare slutte å være en venn…..?? Jaja, det er ikke barebare noen ganger!

Vi er allerede godt i gang med januar 2019, hvor ble julen av? Jeg savner den allerede. Jeg synes julen bare raste av sted, men kanskje ikke så rart i og med at vi voksne jobbet motsatt av hverandre og hadde egentlig bare helgen sammen. Da dro vi til Vansjø og sto på skøyter og koste oss med medbragt pølser, pepperkaker, klementiner og kakao. Veldig deilig å være ute sammen å kose seg på isen!

Nå som hverdagen er i gang igjen blir det ikke så mye tid til å gjøre slike hyggelige ting lenger. Men vi bruker helgene så godt vi kan. Helgen som kommer er helt åpen, det er deilig! Jeg har hatt en litt tøff uke med en rygg som meldte trøbbel allerede forrige helg. Da sto jeg på skøyter til tross for at ryggen var litt vond, men det gikk greit det altså, bevegelse hjelper. Det gikk greit helt frem til tirsdag, etter det har det vært et lite helvete å komme seg gjennom dagene. Ryggen har vært ræva, jeg mistenker prolaps. Jeg vet ikke helt om jeg fortjener medalje for å være trofast og møte på jobb uansett, eller medalje for å være tidenes dummeste som ikke går til legen og får hjelp….. Tålmodig som jeg er tar jeg en dag av gangen og håper på bedring neste dag. Og nå hjelper det litt. Jeg kom meg gjennom uka, men skøyter skal jeg ikke stå på i helgen. Vi får se om vi får tatt en tur opp på isen i løpet av helgen, men da stiller jeg med spark, ikke skøyter! Vi får undersøke om det er noe fin is på Vansjø, så får vi se om vi ikke får en kosetur på isen i løpet av helgen:)

Ellers går livet som normalt her hjemme igjen etter en deilig juletid. Desember var veldig spennende tid for oss. Mye som skjedde både med den ene og den andre. Kanskje jeg forteller mer en annen gang….. Men det jeg kan fortelle er at jentungen har fått seg jobb nummer to:) Veldig deilig å vite at ho kan jobbe enda mer, og kanskje tilnærmet full stilling resten av tiden før ho skal starte på videre utdanning. Jobben er forresten i samme matbutikk kjede som ho jobber i nå. De skal starte en helt ny butikk og det blir nok veldig bra:)

Vi har hatt så mange fine solnedganger i det siste så jeg blir nesten helt matt av det jeg ser….. Vi har orkesterplass her vi bor og jeg nyter virkelig disse vakre solnedgangene!
 
 

Det er ikke så ofte jeg finner tid til å skrive her lenger….. Jeg synes at det er litt synd at det har blitt så store forandringer her inne, alt er annerledes. Og etter som jeg forstår blir tidligere innlegg slettet? Jeg har brukt bloggen som et fristed hvor jeg har skrevet om en hverdag med 5 barn. Og det er ikke få ganger vi har vært innom tidligere blogginnlegg for å se på noe vi har lurt på. Jeg har kommet ganske greit inn i hvordan dette nye fungerer, men det blir liksom ikke helt det samme….. Jeg har fått tilbakemeldinger fra noen som savner innlegg. Jeg kan ikke skryte av at jeg er veldig aktiv på Snap eller Instagram heller, men der dukker det opp ting innimellom når vi er på farta. Så følg meg gjerne der, mortil5 heter jeg på Instagram og fembarnsmamma på Snap;)

Nå som vi har kommet oss på “riktig” side av året igjen kan vi begynne å se frem imot litt lysere dager igjen. Nå ser vi frem mot vår og sommer, selv om jeg håper at vi får litt mer vinter før vi kommer så langt! Men sommeren er helt spesiell! Vi gleder oss til båtliv igjen, det kan hende det skjer spennende ting der også i løpet av våren;)

2019, jeg er (ganske) klar for alt du har å by på:)