For en deilig dag!!! Til tross for kaldt vær og pøsende regn har jeg virkelig kost meg i dag:)

Nå var det godt at helgen kom, både mann og jeg var nokså slitne….. Det har vært travle dager og lite søvn. Det ble så som så med jobb på meg i går. Noen ganger går ikke alt etter planen, og det gjorde det ikke i går. Jeg var bare innom jobben en kjapp tur, og det var det. Det ble plutselige forandringer i dagen til hun jeg jobber for, så da ble det slik. Jeg tok turen ut og handlet litt mens jeg ventet på beskjed om jeg skulle på jobb eller ikke, så da fikk jeg unna mange gjøremål. Så jeg lå ikke akkurat hjemme på sofaen og daffet mens jeg ventet:p

I dag har jeg unnet meg en shoppingdag som premie for at jeg er ferdig behandlet og jeg har vært flink jente. Jeg har kommet meg gjennom biopsi og lysbehandling helt alene, og det er skikkelig bra til å være meg! Jeg hater å dra alene på nye steder, og hudlegekontoret hadde jeg aldri besøkt før. Jeg gruer meg nesten i hjel når jeg skal slike ting, jeg hater alt som har med leger og gjøre! Og denne gangen var alt ukjent for meg. Ikke visste jeg hva jeg skulle og ikke visste jeg hvordan det ville oppleves. Jeg hadde selvfølgelig hørt skrekkhistorier og jeg gruet meg virkelig mye til det jeg skulle gjennom.

Allerede for ett år siden forsto jeg hva dette såret som aldri ville gro helt var. Men fordi jeg er ekspert på å utsette ting jeg gruer meg til gikk det nesten ett år før jeg kontaktet lege og fikk henvisning til hudlegen. Først skulle jeg vente til sommeren var over, jeg kunne jo ikke holde på med dette midt på sommeren. Så ble sommer til høst, og ukene bare gikk uten at noe ble gjort. Såret forsvant og tilbake var bare krateret….. Så fikk jeg meg jobb, da måtte jeg vente litt til. Jeg kunne jo ikke være borte fra jobben sånn med en gang….. Så ble det jul, og nyttår….. Så satt jeg meg en endelig dato hvor jeg skulle ringe legen, og tilfeldigvis måtte jeg dra til legen med Elias samme dag, og da fikk jeg legen til å sende henvisning til hudlegen samtidig;)

Da jeg fikk brev med time hos hudlegen i juni ble jeg litt motløs igjen. Jeg kunne jo ikke vente helt til sommeren igjen! Når jeg endelig var i gang ville jeg bare bli ferdig med dette så fort som mulig. Dette såret har fulgt meg i nesten 7 år, det er alt for lenge. Jeg har virkelig følt på dette såret som har vært midt i ansiktet mitt. Det er ikke gøy å ha et sår midt på nesa. Heldigvis ringte jeg hudlegekontoret og jeg fikk time allerede to uker senere. Biopsi ble tatt og fire lange uker med venting fulgte.

Jeg ble veldig overrasket over reaksjonen min da jeg fikk beskjeden om at det virkelig var basalcellekreft jeg hadde, jeg var jo veldig sikker på at det virkelig var akkurat det jeg hadde…… Og dette var jo ikke noe å ta sånn på vei over…..??? Men tydeligvis var det det=/ Tårene rant og rant, jeg ble helt satt ut av reaksjonen min. Herremin, det var jo ikke akkurat som at jeg skulle dø av dette, jeg visste at dette ikke var noe som spredte seg til andre steder i kroppen. Men fortvilelsen over at jeg “bare” skulle ha lysbehandling var nok grunnen til at tårene rant. Jeg var livredd for at lysbehandlingen ikke skulle holde og at jeg allikevel ville trenge kirurgisk behandling. For tiden mot sommeren går fort nå……

Nå som behandlingen er over er jeg veldig glad for at det ble lysbehandling. De som jobber hus hudlegen er de som har gitt meg behandling. Der ble jeg trygg på at dette skulle gå fint. Stemningen på hudlegekontoret var alltid løs og munter, de jentene er virkelig flinke. Jeg gruet meg veldig til selve lysbehandlingen, men det skulle vise seg at den behandlingen gikk veldig bra!! Som jeg har nevnt tidligere var det bedøvelsen som var det som var vondeste….. Og den var jo over på noen sekunder:) Jeg var veldig heldig og var ikke blant de som reagerte veldig på lysbehandlingen. Altså, det var ingen dans på roser, men det gikk helt greit. Og andre behandling var jo helt smertefri, jeg slapp til og med bedøvelse:)

I dag sitter jeg her med en litt rød nese etter behandlingen. Jeg er allerede utålmodig, jeg vil ha bort det røde og få tilbake en fin nese med en gang. Tenk om det røde ikke går bort:o Nå er det liksom på stedet hvil, og det liker jeg ikke….. Men jeg får ta dagene til hjelp, det må jo gå bort?

Nesa var ikke rødere enn at jeg turte å dra ut på shopping i dag. Jeg fikk nemlig “premie” for at jeg har vært så flink, hihi. Nå er det ikke store greiene jeg har vært gjennom, jeg vet det altså. Men allikevel fikk jeg premie. Jeg er så heldig!!! Og i tillegg fikk jeg bonuspenger hos en klesbutikk også, og de måtte brukes de også. Jeg fikk to bukser som kostet 800 kroner til sammen for bonuspengene. Siden det var -25% på bukser og jeg hadde 550 kroner i bonus så betalte jeg bare 48 kroner. Man kan jo ikke si annet enn at det var veldig gøy å få så mye for pengene, hihi:) Jeg har handlet meg både ny Jean Paul allværsjakke som jeg har ønsket meg (det har blitt mange jakker på meg i det siste:O), en skikkelig deilig denim bukse, en linbukse, to strikkejakker i freche farger og en capribukse i stoff og en i denim. Og handleturen ble avsluttet med en frappe fra mækker’n. Hoho, for en deilig dag!!!

Ikke så høy i hatten før lysbehandlingen……

Første dag etter behandlingen, jeg er ikke i nærheten av hvordan jeg så ut sist…..

Første dag etter behandling denne gangen til venstre og forrige gang til høyre.

Andre dag etter behandling….. Forrige gang gikk jeg ikke ut av døra, jeg ville bare gjemme meg for alle. I dag har jeg vært på shopping. Så rart at samme behandling kan virke så forskjellig…..:)

I dag har regnet plasket ned her hos oss, ingen fare for solskader nå om dagen! Men jeg skal love dere at når solen kommer skal jeg smøre meg med solkrem, jeg vil ikke gjennom dette flere ganger. Mannen klør visst litt i fingrene etter sol og sommer og han rygget bakdelen av båten inn i garasjen og har tilbragt lørdagen der på å klargjøre motoren for sommeren. Vi må jo være klare når varmen plutselig kommer. Hvis den i det hele tatt kommer da…….

Vi kan vel ikke skryte av at våren har vært deilig og varm i år akkurat=/

Når båten skal klargjøres i regnvær…….

Nok en hektisk uke er i ferd med å gå mot slutten. Nå håper jeg virkelig at det roer seg igjen! Vi jobber oss gjennom dagene og vi kan vel skimte roligere dager litt lenger fremme;) I dag har jeg stresset, det ble mye som skulle gjøres på en dag….. Rengjøring, legebesøk, fotballkamp, legebesøk (igjen) og ukeshandel. Nå er jeg bare sliten! Jeg gleder meg til helg for å si det slik. Egentlig skulle jeg bakt kake til fotballkampen i dag og stått og solgt den under kampen, men heldigvis fikk jeg byttet med en annen. Jeg er veldig glad for at jeg klarte det!

Jeg gruet meg til behandlingen i dag. Heldigvis var jeg ikke like nervøs som sist, men jeg kjente godt at sommerfuglene danset rundt i magen når det nærmet seg legetimen. Men i dag gikk det over all forventning! Da jeg kom ned for å skrape området med kreft og legge på kreftdrepende salve sier hun som møter meg at nesa ser veldig fin ut. Nesten så hun ikke trodde det hun så:o Hun var så fornøyd at jeg nesten trodde at jeg skulle slippe en behandling til, hihi. Men det gjorde jeg altså ikke….. Men nesa så visst veldig bra ut etter behandlingen for 14 dager siden:D

Det gikk litt unna her i dag og planen var at jeg skulle ta med meg Elias på fotballkamp mens mannen ordnet opp litt her hjemme før han skulle komme og være og se resten av fotballkampen mens jeg dro til legen for å få lysbehandlingen. Jeg ble nokså paff da jeg ble fortalt at jeg ikke burde være ute når det var under 10 grader ute….. Men pytt pytt, jeg dekket til nesa med et skjerf og ble med allikevel. Grunnen til at jeg ikke burde være ute var at når nesa blir kald blir ikke blodsirkulasjonen like god og da virker ikke den kreftdrepende salven like godt. Men siden nesa så så bra ut tenkte jeg at det gikk bra allikevel. Men jammen ble det kaldt! Regn og hagel kom det også……

Jeg fikk sett at poden scoret ett mål før jeg måtte dra. Og mannen fikk se enda et mål mens han var der. Hihi, det var jo fint at vi fikk med oss hvert vårt mål. Og Vang vant over laget de spilte mot, 7-4. Hurra, det er så gøy å se på:) Jeg synes at det var litt leit at jeg måtte dra, men må man så må man. Og jeg gruet meg veldig til siste del av behandlingen. Bedøvelsen var det jeg gruet meg mest til….. Men i dag slapp jeg bedøvelse, hohooooo:) Damen mente at siden nesa så veldig fin ut ville ikke lysbehandlingen være så vond. Så vi ble enige om å prøve uten bedøvelse og heller sette lysbehandlingen på pause og sette bedøvelse om det ble for vondt. Det var visst ikke helt uvanlig at noen synes at andre behandling var vondere enn første….. Men det fortalte hun ikke før jeg var ferdig;)

Det var helt merkelig å kjenne hvordan denne behandlingen var helt annerledes enn den forrige….. Forrige gang fikk jeg bedøvelse, enda merket jeg lysbehandlingen brenne. Området som ble behandlet ble kjølt ned med vann flere ganger og etter behandlingen var nesa allerede rød og irritert. Denne gangen kjente jeg så og si ingenting og nesa ble bare så vidt rød:o Når jeg gikk ut og var ferdig var jeg så lettet og glad! Nå er jeg ferdig behandlet, og det ser ut som om behandlingen har fungert veldig bra!

Det ble en fin dag, jeg er endelig kvitt såret på nesa og som bonus er også krateret rettet opp i uten at jeg måtte inn og gjøre det kirurgisk. I følge hun som behandlet meg i dag skal jeg være veldig fornøyd med at jeg har sluppet så billig unna. Det kunne sett mye verre ut etter så mange år…..

I morgen var planen å bli hjemme og slikke mine sår….. Hun jeg jobber for ba meg nesten om å ta ut en sykedag, det passet i grunnen veldig fint. Men så forandrer ting seg….. Jeg synes ikke jeg kan ta ut en sykedag i og med at ting gikk så bra i dag og jeg ga beskjed om det. Altså, jeg er sliten, men det telles jo ikke som sykedag;) Og så viser det seg at det ikke ble så lett å klare seg uten meg i morgen allikevel….. Så mine planer om å pludre rundt her hjemme ble erstattet med jobb. Men det er helt greit, jeg er bare glad for at jeg er ferdig behandlet!!! Og så toppet Kim-Andrè dagen med at han og gruppen hans fikk A i en eksamen de har jobbet med. Hurra hurra for flinke barn:D

Nå skal jeg krype under dyna. Huset er rent og pent (enn så lenge), kjøleskapet er fylt opp og jeg er sånn akkurat passe sliten….. Jeg tror ikke jeg kommer til å slite med å få sove i dag;)

#hurraforenneseutenbasalcellekreft Hihi:D

Da er en skikkelig bedriten uke snart over, og glad er jeg for det. Her i huset har forkjølelse blomstret som aldri før=/ Mannen har snørret, hostet og vært i dårlig form hele uka, men han har vært så flink og holdt ut med både jobb og alle oppgavene som hører med her hjemme. Jeg har vært i smådårlig form fra tirsdag, men forkjølelsen bryter aldri helt ut…. Jeg har bare vært på dette forstadiet hvor formen er laber og liksom ikke kommet videre…… Eldstemann har også hostet og harket, men han har også vært flink holdt ut og vært på skolen hele uka. Han er midt i en travel periode med eksamensoppgaver både i gruppe og individuelt som skal leveres. Elias ble i dårlig form på onsdag og torsdag var han hjemme fra skolen. Og Mats snørrer og hoster enda han også. Men formen hans er vel helt grei om dagen;) Nå er det bare Karina og Sander som har sluppet unna. Jeg håper at de går klar av dette!!!

Uka har vært tung, og torsdag var dagen jeg skulle få min første behandling for basalcellekreft. Det er godt at torsdag var en travel dag, for da fikk jeg ikke så mye tid til å grue meg. Men for all del, jeg gruet meg!!!! Jeg tar jo helt av når det gjelder det å grue seg….. Denne dagen var det fullt kjør fra morgen til kveld. Huset skulle shines opp, jeg vasket, ryddet og løp rundt hele dagen. Og matlysten på slike dager som jeg gruer meg er fullstendig fraværende. Denne dagen spiste jeg ett polarbrød til frokost, that’s it=/ For en dag……

Klokka halv fire hadde jeg min første time til å smøre på en kreftdrepende krem hos hudlegen. Jeg møtte opp med magen full av sommerfugler og var egentlig ikke særlig lysten på det her. Heldigvis møtte jeg en jeg kjenner som jobber der og jeg fikk bli med henne. Legen var ikke til stede, så jeg fikk ikke snakket med han. Litt dumt, men slik var det. Jeg nevnte disse hvite områdene på nesa til henne som skulle smøre på salven og hun sa at dette antagelig er arrvev, og de går mest sannsynlig ikke bort av denne behandlingen. Det ble skrapt bort litt hud fra nesa og hun punkterte huden flere steder så salven skulle trekke dypt ned i huden. Da hun gjorde dette på de hvite områdene kjente jeg ingenting, og det bekreftet at det er arrvev, altså det er dødt vev. Pokker…….

Jeg fikk på salve og denne skulle virke i 3 timer før lysbehandlingen. I mellomtiden kunne jeg dra ut ifra klinikken, så jeg dro ut og byttet et par ting som måtte byttes, og så handlet jeg litt før jeg dro hjem. Der ventet et kjent syn, nemlig vaskemaskin som var ferdig, tørketrommel som var ferdig og vask som lå klar. Jeg rakk akkurat å gjøre meg ferdig før jeg måtte komme meg ned til min store frykt, nemlig lysbehandlingen. Jeg hadde hørt og lest så mye om at den kunne være veldig vond for enkelte pasienter.

Jeg hadde fått beskjed om at jeg skulle få bedøvelse siden basalcellekreft ligger litt dypt i huden og da gjør denne lysbehandlingen vondt. Og denne bedøvelsen……. Gudhjelpemeg, den.gjør.så.vondt!!!! Rett inn i nesetippen….. Jeg sto jo nesten i bro når jeg fikk den:o Men når den var satt gikk det helt fint. Lysbehandlingen varer i 6 minutter, og det er jo ikke så ille. Jeg kjente godt at den jobbet seg inn i huden, men det gikk veldig fint. Dette er et slags rødt lys som dreper kreftceller og siden lyset er så sterkt så får man på seg briller så man ikke ser noe. Altså, det ble lyst inne i brillene også, men man ser ikke hva som foregår i rommet…… Litt ubehagelig synes jeg…… Under behandlingen kunne jeg få kjølt ned nesa med vann og jeg skvatt skikkelig da hun sprayet nesa med en vannsprut første gangen. Haha, enda hun sa når hun skulle spraye:D Sånn blir det når man sitter totalt blindet:p

Jeg var så glad da jeg gikk ut av hudklinikken, endelig ferdig:) Jeg følte meg i veldig grei form, til tross for en lang og hektisk dag nesten uten mat. Så jeg dro ut og fikk gjort ferdig handlingen til helgen. Det er godt å slippe og bruke fredags ettermiddag på det. Nesa brant litt, men det gikk helt greit. Men det var veldig godt å dumpe ned i sofaen klokka halv ti og vite at jeg var ferdig! To uker til neste behandling…..

Innledende fase. Kreftdrepende krem er smurt på og jeg gikk glad ut av klinikken;)

Bedøvelse var satt og jeg ventet på lysbehandlingen. Litt skeptisk…..

Dagen etter behandling. Jeg dro på jobb, men burde kanskje holdt meg hjemme…..

Og slik er nesa i dag…. Vablete, rød og gule prikker…. Det ser ut som tidenes verste herpesutbrudd=/ (Det ser verre ut i virkeligheten!)

Akkurat nå trives jeg ikke med tingenes tilstand. Jeg føler at “alle” titter når jeg er ute. Jeg hater dette her….. Nesa verker, den er stygg og jeg vet at om 2 uker er jeg i gang med en ny runde….. Å gå 4 uker slik virker nesten uholdbart…… I dag gråt jeg når jeg så meg selv i speilet…… Jeg føler meg sutrete, dette vet jeg jo at bare er bagateller! Men akkurat nå er dette en big deal for meg. Aller helst vil jeg bare gjemme meg bort. Men det kan jeg jo ikke! Det verste er nesten de som ikke spør hva som har skjedd. Jeg ser jo at de lurer, men så er det jo ikke bare å spørre heller…..?? Jeg prøver å finne en passende anledning å fortelle hva det er, men så føler jeg meg så dum også som forteller….. Kanskje ikke de vil vite….. På fredag fikk jeg og hun jeg jobber for besøk av en person som skulle gi opplæring i å føre timelister på pc. Hun tittet men spurte ikke hva det var. Jeg følte meg så dum….. Der satt jeg med skikkelig “Rudolf-nese” og følte virkelig at den lyste opp. Det hadde kanskje ikke vært så dumt å tre på seg en finlandshette som eldstemann foreslo til frokosten i dag?

For en start på uka!! Den kunne vel startet bedre for min del, men  jeg kom meg gjennom dagen. Men for en dag…… Dagen startet med stress stress stress. Møtet jeg skulle på startet klokka halv ni, og ja, det ble travelt! Jeg leverte Karina litt tidligere enn vanlig, og fortet meg hjem og dro med meg Mats mens jeg instruerte de to siste som skulle ut av huset. Husk matpakka, drikke og gymbag. Lås døra, og resten av det jeg skulle sagt rakk jeg ikke å si før jeg løp ut av døra….

Dette var det andre av to møter jeg har hatt nå de siste dagene. Det gikk veldig fint, men det var et slikt møte som krever litt. Tankene mine har surra rundt i hodet i forkant av møtet. Dette var et viktig møte, og det var et møte hvor man tenker før man snakker. Man tar til seg det andre sier, tenker og snakker….. Lytter, tenker og prøver å finne en god løsning for alle. Og det føler jeg vi klarte! Jeg føler vi hadde et veldig nyttig og konstruktivt møte. Så håper jeg at vi ikke trenger flere møter;)

Jeg kom litt senere enn vanlig til min jobb som personlig assistent….. Det gjorde jeg sist vi hadde møte også….. Jeg spiste frokosten i bilen mens jeg kjørte fra møtet og til jobben, krøllet sammen matpapiret på vei ut av bilen og kastet nøklene i søpla og løp videre:o Litt stressa kanskje? Jepp, tilbake igjen, fiske opp nøklene med en kvist, kaste matpapiret og løpe videre:)

Det ble en travel og koselig dag på jobb. Jeg har både gjort nyttige og unyttige ting og vi avsluttet dagen med litt utetid. Dagen gikk fort, altfor fort, så det ble en time overtid. Karina måtte vente på meg i en time, Mats ble hentet på vei hjem og vel hjemme ventet en vaskemaskin som var ferdig vasket, en vask lå ferdig sortert, og tørkestativet hadde jeg visst glemt å sette ut før jeg løp ut av døra….. Frokostbordet rakk jeg visst aldri og vaske av og dagens middag var ikke planlagt.

Det ble hurtigtining av en flatpakket frossen kjøttdeig og kjøttkaker til middag. Og mens jeg står der og steker kjøttkaker, koker poteter og koker opp vann til grønnsaker ringer mobilen min….. Pokker, den telefonen har jeg ventet på….. Endelig ringer de fra hudlegekontoret…… Akkurat da jeg føler at jeg ikke kan stresse mer….. Plater blir skrudd av og telefonen tas………….

Det var det jeg trodde, hudkreft. Jeg ble ikke overrasket over den beskjeden. Behandlingen ble jeg ikke akkurat hoppende glad over….. Det blir lysbehandling! Jeg har fått time allerede til torsdag, og en siste behandling 2 uker senere igjen. Jeg skal altså gjennom to lysbehandlinger. Jeg hadde slått meg til ro med at det kom til å bli kirurgisk behandling og det er en slik behandling jeg hadde ønsket meg mest. Du lurer kanskje på hvorfor? Det er flere grunner til det. En av de er fordi jeg har hørt flere som sier hvor jævlig denne lysbehandlingen er. Det blir smurt på en slags salve som skal virke i 3 timer før området med kreft blir utsatt for et slags rødt lys har jeg skjønt. I realiteten brenner de vel bort kreften….. Jeg har hørt om de som spyr av behandlingen fordi den gjør vondt…… Og ettersom jeg har skjønt så er bedøvelse noe man bare gir om det er høyst nødvendig…..

En annen grunn til at jeg er skeptisk til denne behandlingen er at den ikke retter på det kosmetiske. Den tar bort kreften, men jeg som har hatt denne kreften så lenge (snart 7 år) har fått både søkk i nesetippen og områder som blir helt hvite i noen situasjoner. Jeg vil jo ha bort dette også….. Nå er jeg så lei av å ha komplekser på grunn av denne nesetippen at jeg gledet meg veldig til at de bare skulle skjære bort kreft og rette opp slik at nesetippen skulle blir fin igjen. 

Den tredje grunnen til at jeg er skeptisk til lysbehandling er at jeg er redd for at denne behandlingen ikke klarer å ta bort kreften helt. Jeg har en mistanke til at jeg er et tvilstilfelle. Lysbehandling tar ikke kreft som sitter dypt, og jeg synes at det er rart om det ikke sitter dypt siden jeg har hatt det såpass lenge….. Jeg vet at det er derfor de har tatt biopsi, men allikevel….. Jeg klarer ikke slå meg helt til ro med at jeg skal bli helt bra med “bare” lysbehandling. Jeg er så redd for at jeg må gjennom to lysbehandlinger for så og måtte gjennom kirurgisk behandling etterpå…. Jeg ønsker altså ikke i pose og sekk akkurat i dette tilfelle=/

Jeg ble litt overrasket over hvordan jeg reagerte etter jeg fikk beskjeden……. Tårene presset på og jeg var midt i middagen….. Etter middagen var ferdig og mannen var kommet hjem fra jobb måtte jeg bare slippe noen tårer ut…… Jeg skulle gitt ganske mye for litt tid alene, hvor jeg bare kunne ha ligget på sofaen og synes synd på meg selv…..

Slik var dagen min….. Jeg håper på en roligere dag i morgen. Jeg fantaserte om en gåtur på Alby helt alene i det fine været, Det å ta bilder av de fine blomstene kunne tatt tankene mine bort ifra det jeg vet skal komme til torsdag…… Men det vet jeg ikke blir noe av. Mats har fri fra barnehagen og Karina slutter tidlig på skolen. Alenetid, hva er det?

Så viser det seg at jeg antagelig hadde rett. Såret som kommer og går på nesetippen min er mest sannsynlig hudkreft. Riktignok av den snille arten, men allikevel…… La meg begynne på begynnelsen:

På sensommeren 2009 fikk jeg plutselig et lite sår på nesa mi etter at jeg tørket meg i ansiktet. Lite ante jeg hva det var. Såret ville ikke gro, uansett hva jeg gjorde. Men plutselig var det borte. Såret kom og gikk, det var ikke stort, så jeg klarte å sminke det bort de første årene. Men så ble det større, og jeg fikk et søkk der såret pleide å være. Dette søkket ble større etter hvert som tiden gikk. Såret har vært spesielt aktivt på sommeren. Sist vi var i syden, altså for snart to år siden, ble såret veldig stort.

Tiden gikk og jeg skjønte fortsatt ikke hva det var. Ikke før på vårparten for et år siden, da fikk jeg mistanke gjennom en venn jeg har på facebook. Da burde jeg jo reagert, men jeg trengte litt mer tid. Jeg utsatte og utsatte. Bare vente til etter sommeren, så ble det etter jul….. Men så ga jeg meg selv et ultimatium, en dato som var siste frist for meg selv til å bestille time hos legen. Og på denne datoen var jeg hos legen med Elias siden han var så hoven etter han slo hull i overleppa si, og da nevnte jeg dette for legen og ba han om å sende en henvisning til hudlegen.

Etter bare et par uker dumpet brev fra hudlegen ned i postkassa. Time 20. juni……. Det var lenge til….. Jeg hadde håpet å bli ferdig før sommeren, men hudlegen hadde ventetid på opp til 10 mnd. Jeg ringte ned til hudlegen og forklarte hvor lenge jeg hadde gått med dette, og vips så fikk jeg time to uker senere:) Og den dagen var i dag!

Nervene mine har vært i høyspenn, jeg har vært så spent på hva jeg skulle gjennom i dag. Jeg leste på nettet om denne typen hudkreft, om hvor mange som blir rammet, behandling og så på bilder. Jeg leste om hvor sakte denne type kreft vokser og at det slett ikke var unormalt at det gikk flere måneder før pasienter kontaktet lege. Ups, nesten 7 år tok det visst for meg…… Jaja, alle kan ikke være like kjappe….. Men dette er ikke en type kreft som sprer seg annet enn lokalt der den er, og den vokser som sagt sakte.

På innekallelsen jeg fikk i posten sto det at jeg kunne forvente å få en såkalt PDT behandlig. Dere kan jo google det om dere er nyskjerrige på hva det er. Men jeg fikk ikke en slik behandlig i dag. I stedet ble det tatt en biopsi. 3 mm fra det syke området skulle skjæres bort for så og sendes inn til analyse. Jeg var ikke forberedet på dette og ble litt betenkt…. Men ingen vei tilbake! Jeg fikk bedøvelse i nesetippen, det var det værste….. Etter det kjente jeg ingenting.

Behandlingen jeg skal få blir først bestemt når legen får prøveresultatene. Legen var ganske sikker på at dette var hudkreft, han hadde ingen annen forklaring på dette. Så får vi se da, leger kan jo ta feil…… Men om det stemmer så blir det enten PDT behandling, eller hvis de syke cellene har jobbet seg godt ned i huden så blir jeg henvist til kirurgisk behandlig. Jeg håper i grunnen på det siste…… Nå fikk jeg bedøvelse i dag og de skjærte i nesa mi uten at jeg kjente det. Og det gikk greit. Så håper jeg at de kan rette på dette søkket samtidig. Jeg vil ha det bort samtidig som jeg er i gang. Legen tok biopsien fra det området hvor søkket er i dag og han dro det sammen med et sting. Men jeg fikk klar beskjed om at jeg ikke var ferdig med dette:p

Så får jeg bare vente….. Siden påsken kommer tar det litt lengre tid før resultatet blir ferdig. Jeg er veldig spent på videre behandlig…… Og jeg gleder meg veldig til jeg er ferdig. Forhåpentlig før sommeren er her;)

Plaster midt på nesa er ikke så kult kanskje……

Det ser mye bedre ut uten synes jeg…..

Og man må jo bare se humoren i det:p Snap er og blir gøy;)