Fødslene mine (Elias)

Så var turen kommet til Elias da. Det ble en litt kjedelig avslutning på svangerskapet i og med at jeg kræsjet i et tre 8 dager før han ble født. Det ble jo litt styr med det og jeg fikk meg en smell i bekkenet og jeg klarte nesten ikke å gå. Jeg lå på sykehuset l litt over et døgn etter jeg kræsjet. Da jeg kom inn så ble jeg møtt av et traume team og en jordmor. Jeg følte vel nesten at de kastet seg over meg. Jordmor ville sjekke om det var liv i fosteret og de andre ville sjekke meg. Det var faktisk litt amper stemning husker jeg. Jordmor fikk bare sjekke fosterlyd og så måtte hun ut av rommet. Så ble jeg sjekket fra topp til tå. Jeg var gul og blå over alt, men det hadde gått bra. Hehe, det ble mye styr gitt. Når jeg kræsjet så kom det politi, akuttbil og ambulanse…. Det ble mye for en som ikke har noe med helsevesenet å gjøre annet enn hver gang jeg er gravid…. Men det gikk jo bra.

På kvelden så kom en jordmor og skulle måle om det var noe rieaktivitet. Jeg lå med disse beltene over magen og jordmor kunne ikke si om det var kynnere eller rier jeg hadde. Men til slutt så dro Ole hjem og vi satset på at det roet seg, noe det gjorde. Dagen etter så skulle jeg på ultralyd for å sjekke at alt sto bra til. Og det gjorde det. Jeg ville at de skulle ta han ut med keisersnitt, men det vill de ikke for det ville bli en stor påkjenning for kroppen etter det den hadde vært igjennom. Så jeg måtte bare dra hjem og håpe at fødselen var noen dager unna så kroppen min skulle få litt ro og hvile før jeg skulle føde.

Og det tok faktisk 8 dager før fødselen kom i gang. Også denne gangen så gikk vannet først. Og denne gangen kom det masse. Jeg fikk tak i Ole og barnevakt og så dro vi inn til sykehuset. Vi var vel inne i ti tiden på formiddagen. Jeg fikk en veldig koselig jordmor, men hun måtte snakke godt for meg for at jeg ikke skulle bli sendt hjem igjen. For riene var svake og uregelmessige. Og det var på nippet at jeg ble sendt hjem. De ville egentlig at jeg skulle gå en tur i byen så riene kanskje skulle komme bedre i gang. Men jeg fikk jo forklart de at jeg nesten ikke kunne gå etter jeg hadde kræsjet, så jeg fikk bli.

Denne gangen så ville jeg “unne” meg selv å få epedural i og med at jeg hadde hatt så mye vondt den siste uken. Jeg hadde jo hørt om andre som hadde fått det og jeg så for meg rier som jeg ikke kjente. Men der tok jeg veeeldig feil. Merket de helt fint jeg…..  Denne fødselen dro litt ut. Jeg var stressa i kroppen og riene var ikke gode nok. Det var vaktskifte klokka 15 og jeg fikk verdens herligste jordmor. Vi satt og pratet og riene kom og gikk, men de var ikke så sterke. Klokka 16 ringte jeg hjem til mamma for å fortelle at dette kom til og dra ut. Men jeg kjente at riene ble sterkere. Men jeg snakket i telefonen så de var jo ikke så ille. Men jeg la på og plutselig så ser Ole at det er vått borte på gulvet der dryppet mitt sto. Jordmor gikk og tittet og det viser seg at det riestimulerende middelet som man får når man har fått epedural har gått rett på gulvet og ikke inn i meg….

Haha, forklaringen var at når det var vaktskifte så hadde jeg akkkurat fått epedural og da ville ikke jordmor gi meg riestimulerende før jeg hadde fått snakket med den nye jordmoren. Så jeg skulle bli litt kjent med henne før riene ble tøffe. Så hun gjorde dryppet klart bare. Så når den nye jordmoren skrudde det opp fordi riene mine var dårlige så gikk det rett på gulvet….. Og når riene ikke ble bedre så skrudde hun det mere opp og da ble riene bedre og hun sa at nååååå hjalp det ja. Hehe, det gikk rett på gulvet det =/

Men rett etter jeg hadde snakket med mamma så ble riene mer intense. Da var det plutselig full fres og klokka 1643 tirsdag ettermiddag så var Elias født<3 Han veide 4130 gram og var 52 cm lang:)


Lille Elias-sjarmøren vår<3

Da har jeg skrevet om alle fødslene mine. Felles for alle mine fødsler har vært at når først riene kom i gang så gikk det veldig fort. Så noen lange fødsler med uutholdelige rier har jeg ikke hatt. Når de værste riene har meldt seg hos meg så har fødselen vært over i løpet av en time:) Jeg har vært heldig der:) Mats sin fødsel har jeg skrevet om før. Jeg går bare inn og forandrer innlegget med overskrift og legger også det innlegget under “mine svangerskap og fødsler”

Er det noe dere lurer på så bare si ifra i kommentarfeltet. Så skal jeg svare så godt jeg kan:) 

Fødslene mine (Sander)

Sander sin fødsel startet ikke med at vannet gikk. Det var litt diskusjon når terminen var denne gangen. På ultralyden så flyttet de den jo fra 11.11 og helt frem til 23.11, altså 12 dager frem. Dette var ikke jeg enig i, men hvem hører vel på det? Jeg gikk maaange netter med vonde kynnere og jeg sov dårlig. Til slutt så ringte jeg føden onsdag 13.11 og forklarte hvordan jeg hadde det. Jordmor sa at jeg skulle komme inn så skulle vi ta det derfra.

Vinteren hadde startet tidlig og det snødde masse på veien inn. Vi var fremme klokka 1030 og jeg ble tatt imot av jordmor. Jeg forklarte at jeg var sliten og tung og at jeg ikke orket mer. Jeg hadde vonde kynnere hver natt, men da morgenen nærmet seg så sovnet jeg og det ble ikke noen rier ut av det. Jordmor undersøkte meg og konkluderte med at det var omtrent ikke åpning og ingenting tilsa at jeg var i fødsel:( Men hun tøyde meg og gav oss en fødestue…. Jeg var sikker på at vi skulle bli sendt hjem jeg….

Da jeg kom på fødestuen så var vel klokka nærmere 1130. Det var travelt på avdelingen og alle jordmødrene var opptatte. Hun som tok imot meg skulle ha oversikt over avdelingen og skulle egentlig ikke ta imot barn. Da klokka nærmet seg 1230 så skulle Ole ned for å putte på mer penger på parkeringsautomaten og jeg husker at jeg sa til han at han skulle forte seg. Da han kom tilbake så ringte vi på jordmor og hun fikk helt sjokk over hvor fort det gikk. Og hun angret litt på at hun hadde tøyd meg. Haha, hun trodde nok at jeg kom til å bruke lengre tid. Men hun måtte bare bli inne hos oss for Sander var på vei ut. Hun spurte om det var greit at hun tok vannet og jeg tenkte at det var helt greit for det kunne jo ikke bli noe vondere nå…. FEIL. Jeg husker den dag i dag hvor vondt det ble da hun tok vannet. Denne fødselen gjennomførte jeg helt uten lystgass eller smertsstillende:)

Klokka 1311 (samme klokkeslett som Karina, samme ukedag som Kim-André og datoen 13.11 altså 13. november) kom Sander til verden. Han veide 4530 gram og var 50 cm lang<3

Sander ble helt ulik Kim-André og Karina. Han er noe for seg selv<3

Fødslene mine (Karina)

Karina sin fødsel startet akkurat som Kim-André sin. Det var morgen og jeg sto opp for å si hade til Ole før han dro på jobb. Så la jeg meg og da kjente jeg at vannet gikk. Denne gangen så gikk det mere vann enn det gjorde når vannet gikk med Kim-André. Vi ringte til barnevakten og så dro vi til sykehuset etter vi hadde ringt føden. Vi var vel på plass litt før 08 på morgenen. Jeg fikk en jordmor som var veeeldig forsiktig. Men det var vaktskifte og jeg fikk en ny jordmor. En som ikke snakket særlig godt norsk og vi kommuniserte omtrent ikke.

Det var mange fødsler og avdelingen var helt full. Jeg fikk beskjed om at jeg antagelig måtte føde på undersøkelsesrommet….. Men fødselen stoppet opp og tiden gikk. Vi fikk til slutt en fødestue og etterhvert så spurte jordmor om jeg hadde lyst til å bli ferdig…..????? Eeeh, ja sa jeg. Og da lurte hun på om jeg ville ha drypp for å få riene i gang igjen….. Trodde at det var opp til jordmor jeg =/ Men jeg takket nei og jeg sa at jeg ikke hadde spist i dag og klokka nærmet seg 12. Så jeg fikk litt mat, og mens jeg spiste så kjente jeg at riene ble kraftigere. Vi ringte på jordmor og hun undersøkte meg og sa at jeg hadde 6 cm åpning og at jeg godt kunne begynne å presse???? Hva skjedde med 10 cm da?

Denne jordmoren var jeg absolutt ikke fornøyd med. Det virket som om hun ville la meg ta avgjørelser på ting jeg egentlig ikke hadde noe med. Jeg ble ganske utrygg og følte ikke at jeg var i trygge hender. Det gikk ganske fort når riene satte i gang igjen. Fra jeg satt og spiste til jeg begynte å presse så tok det ca 45 minutter. Klokka 1311 var Karina ute.

Så det ble jo en kjapp fødsel når det først satte i gang ijgen. Da var det hele over på litt over 1 time:)  Det ble en fødsel uten noe smertestillende. Denne gangen fikk jeg heller ikke lystgass.

Karina ble født på en mandag, dagen etter 3-års dagen til storebror. Hun veide 3880 gr og var 50 cm lang:) Vi ble på sykehuset frem til fredag:)


Jenta vår som har blir ten-åring om noen mnd<3

Fødslene mine (Kim-André)

Da var det endelig stille i huset og jeg kan få skrevet et innlegg om fødslene mine. Det ble en hektisk dag i dag og jeg er sliten i hodet, men jeg skal prøve å skrive litt om hver fødsel i korte trekk.

Kim-André sin fødsel begynte med at vannet gikk på natten. Klokka var 0330 og jeg våknet at vannet piplet litt ut. Vi ringte føden og fikk beskjed om å komme. Jeg hadde jo gått 12 dager over termin og det var endelig min tur. Vi stresset absolutt ikke siden jeg ikke hadde rier. Vi pakket ned musikk og ting og tang. På vei til sykehuset stoppet vi på en bensinstasjon for å kjøpe et blad. Det var min første fødsel og vi regnet med at det kom til å ta tid.

 Vi var vel på sykehuset 0530. Jeg ble undersøkt og fødselen var i gang. Vi fikk etterhver en fødestue og klokka var nesten 0630. Jeg hadde rier, men ikke så sterke. Jeg gikk litt rundt for å gjøre meg kjent på rommet og satt meg ned i senga. Og da fikk jeg en rie som jeg virkelig synes var ille. Vi ringte på jordmor og jeg ville prøve lystgass. Hun trodde ikke at jeg trengte det og satte seg ned og pratet litt.Hun fortalte at det snart var vaktskifte og at jeg kom til å få en annen jordmor.  Det kom en rie til og jordmor så at jeg trengte lystgassen. Det ble litt mye armer og ben for hun hadde ikke trodd at jeg hadde kommet så langt. Men til slutt var lystgassen på plass og jeg fikk såvidt snust lit på den før jordmor skulle se hvor stor åpning det var.

Og jammen var det full åpning og jeg kunne begynne å presse. Så det ble ikke mer lystgass på meg. Da var klokka 0650. Jeg presset i 1 time før han kom ut. Han var en stor gutt og han kom med handa si ved siden av øret. Så de måtte klippe meg, men det merket jeg ikke så mye til. Kim-André veide 4280 gram og 50 cm lang. En stor og fin gutt ble født klokka 0747 på en vakker onsdags morgen<3

Så denne fødselen gikk fort. Det ble ikke tid til å kjede seg iallefall. Jeg var superheldig med jordmor og sykehusopphold. Kim-André ble født på en onsdag og på søndag reiste vi hjem:)


Kjekkasen vår<3

Jeg tror nok at jeg poster dette nå jeg, så får vi se hvor langt jeg kommer i kveld:)

Mine svangerskap

Dette kan fort bli et rotete innlegg siden jeg skal skrive om hvordan mine 5 fødsler har vært i forhold til hverandre. Men jeg prøver å svare på spørsmålene jeg fikk her om dagen så godt jeg kan.

Svangerskap:

Kim-André: Et knirkefritt svangerskap som jeg koste meg veldig med. Vårt første barn og jeg gledet meg masse. Jeg var ikke spesielt kvalm og jeg koste meg med den lille i magen. Jeg hadde en liten blødning tidlig i svangerskapet (før jeg var 10 uker på vei). Men ellers så bare koste jeg meg:) Kjønnet visste vi ikke på forhånd:)

Karina: Jeg var kanskje litt mer kvalm denne gangen, men det gikk greit. Jeg koste meg gjennom hele svangerskapet og var ikke spesielt sliten:) Igjen hadde jeg en liten blødning tidlig i svangerskapet. Men ellers så bare koste jeg meg. Vi valgte og ikke vite kjønnet på forhånd:)

Sander: Enda et ukomplisert svangerskap. Men denne gangen så trodde jeg nesten at jeg mistet på grunn av sterke smerter i forbindelse med blødning tidlig i svangerskapet.Jeg hadde nok antydning til bekkenløsning men ikke så ille. Vi valgte å få vite at vi ventet en gutt:)

Elias: Nok et ukomplisert svangerskap, men nok en gang så hadde jeg en kraftig blødning…. Men det gikk jo bra. Jeg koste meg gjennom nesten hele svangerskapet. Da jeg var i uke 39 så kræsjet jeg i et tre og resten av svangerskapet var et smertemareritt. Jeg fikk meg en smell i bekkenet og det gjorde forferdelig vondt. Nok en gang fikk vi vite at vi ventet en gutt:)

Mats: Det svangerskapet har jeg jo skrevet om, men jeg var mye kvalm, lavt jernlager og lav blodprosent. Dårlig matlyst hadde jeg også og var stort sett sliten og trøtt. Vi visste at vi ventet en gutt:)

Termin:

Kim-André sin termin ble flyttet fra den 17. januar (Ole sin bursdag) til den 19. januar. Han ble født den 31. januar, altså 12 dager over termin:)

 Karina sin termin ble flyttet fra 30. januar til den 2. februar. Hun ble født 1. februar, en dag før termin:)

Sander sin termin ble flyttet fra den 11. november til den 23. november. Han ble født den 13. november, 10 dager før termin:)

Elias sin termin ble flyttet fra 30. mars (min bursdag) til den 5. april (fetter sin bursdag) og ble født 4. april:) (på bursdagen til sønnen til et vennepar)

Mats sin termin husker jeg faktisk ikke…. Er det mulig da???? Men termin etter ultralyd var 12. oktober. Og Mats ble født den 11. oktober:) Altså en dag før termin.

Det var alt jeg rakk i dag. Jeg får skrive om fødslene i morgen. Nå må jeg finne sengen;)

Lagerbarn

 

Fødslene mine (Mats)

I slutten av svangerskapet hadde jeg en del vonde kynnere. Og jeg vet av erfaring at jeg ikke merker om det er rier eller kynnere før fødselener skikkelig i gang og da går det fort med meg.

Men mandag 11. oktober våknet jeg av at jeg hadde rier/kynnere. Jeg ba Ole om å bli hjemme fra jobben og pakket det siste mens Ole fikk ungene av gårde til skolen. Var ganske sikker på at det var i gang men så stoppet det opp igjen. Jeg hadde jordmordtime kl 13 og hun sa at hun kunne sjekke om jeg hadde noe åpning. Det villle jeg ikke for da kan det gå veldig fort med meg og det  ville jeg ikke med mindre jeg var på sykehuset.

Da jeg kom hjem så kom riene igjen. Ikke veldig vonde men de kom hele tiden. Jeg ringte fødeavdelingen ca kl 18 og hun jeg snakket med synes at vi skulle komme. Jeg visste ikke helt om det var i gang og hadde ikke lyst til å dra inn og bli sendt hjem igjen. Men hun mente at det var i gang siden det hadde kommet litt blod også.

Da vi kom på sykehuset  ca kl 1930 så var riene ennå ikke regelmessige. Jeg hadde lyst til å føde i vann og skulle føde på en avdeling med bare alternativ smertelindring. Vi ble møtt av 2 jordmødre, Ann og Ine som var jordmorstudent. De var 2 herlige jordmødre som jeg er så glad for at vi var så heldige å få. Vi fikk fødestue med badekar etter jeg hadde ligget med registrering en halv time. Åpningen var da ca 5-6 cm.

Nå begynte riene og bli vonde. Jeg gikk i dusjen og sto der mens badekaret ble tappet i. Jeg ble undersøkt før jeg satte meg i badekaret og hadde da 7 cm åpning.  Klokken var 2120 da jeg satt meg i badekaret og jeg fikk beskjed om at det kom til å gå ganske fort når vannet gikk. Jeg hadde bare en rie til før vannet gikk på neste rie. Og da tror jeg at jeg presset nesten sammenhengende helt til han var ute. Det tok ca 20 minutter. Mats hadde navlestrengen to ganger rundt halsen og en gang rundt skulderen så det var litt vanskelig å få viklet han løs. Men kl 2151 var  han født. To og en halv time etter vi kom til sykehuset.

Det var jordmorstudenten som tok imot og hun var så flink. Vi kunne ikke fått en bedre fødselsopplevelse. Begge to var rolige og behagelige. Jeg er så glad for at det var nettopp disse to som var på jobb når vi kom.

Fødselen gikk helt etter planen. Jeg fikk føde under vann og uten noe smertestillende. Jeg rakk akkurat å føde før vaktskifte og det er jeg veldig glad for. Vi ble på sykehuset litt under to døgn før vi dro hjem.

Her er “pluggen” vår bare noen minutter gammel. Han veide hele 4490 gr og var 54 cm lang. Han var stor når han ble født men nå ligger han akkurat på gjennomsnittet på vekt og litt over gjennomsnittet på høyde.

Dette er dagen etter fødselen. Mats var veldig kvalm etter fødselen og brakk seg mye. Han hadde gått ned til 4280 gr den dagen vi dro hjem men han gikk nok ned enda mer siden han ikke ville amme noe særlig på sykehuset.

Her sover han søtt i kurven sin<3

Dette var min siste fødsel og jeg er glad for at det gikk så fint etter et litt tungt svangerskap. Litt vemodig at jeg vet at dette var siste gang. Men helt greit. Nå har vi fem friske barn og jeg føler meg veldig heldig.