Sannheten

Ja nå er det mange som lurer har jeg skjønt. Det er nesten så jeg fikk litt prestasjonsangst=/ Men nå er det en del som har lurt litt på hvem Ida er og hvorfor hun er så ofte hos oss. Og jeg har svart at hun ikke har noe pappa og søstra mi jobber kvelder og derfor er hun hos oss. Og det er jo i og for seg sant det altså. Men forhistorien er en annen….

Dere har kanskje fått med dere st jeg har et oppdrag fra barnevernet? Ja, da la du kanskje sammen at dette oppdraget er Ida. Og grunnen kommer her:

Søsteren min har hatt litt probelmer opp igjennom tiden. Og hun har til tider brukt piller som rusmiddel. Hun har vært av og på i mange år. Og da hun ble gravid med Ida så var det stopp:)  Ida ble født og det gikk veldig fint en stund, men så plutselig så gikk det feil vei igjen:( Vi i familien kjente jo igjen tegnene, men vi håpet i det lengste at det skulle gå seg til. Og så plutselig en dag så får jeg en telefon fra barnevernet at Heidi ikke var i stand til å ta seg av Ida og at hun måtte plasseres bort. I første omgang så skulle det være bare én natt. Og Heidi (søsteren min) fikk beskjed at hvis hun var fin dagen etter så skulle Ida hjem igjen. Men det gikk ikke:(

Ida ble plassert hos oss. Hun var 1 1/2 år og Sander var litt under 2 år. Plutselig så hadde vi 4 barn. Jeg fikk permisjon fra jobben min en liten periode så vi skulle komme oss inn i en ny hverdag. Da jobbet jeg mange kvelder og helger og plutselig så skulle Ole ha ansvar for 2 barn under 2 år + Kim-André og Karina på kveldene alene. Vi trengte  litt tid på å kommeinn i nye rutiner.

Det tok nok litt tid før Heidi klarte å slutte med pillene. Men plutselig så hørte jeg på ho at nå var krisen over…. Det er nemlig slik med henne at når hun bestemmer seg for at nok er nok så bare slutter ho. Det er ingen som skjønner hvordan hun klarer det. Ikke henne selv engang…. Av en eller annen grunn så slipper hun unna abstinenser. Og det gjør det lettere (ikke lett, men lettere) å slutte. Etter hun sluttet med å ruse seg så måtte hun ta urinprøver for at barnevernet skulle se at hun hadde sluttet.

Jeg visste da at hun hadde sluttet for jeg hadde fått søsteren min tilbake. For det er nå slik at når hun ruser seg på piller så er hun ikke til å kjenne igjen. Hun blir da sinna og aggresiv. Men nå merket jeg at hun var tilbake til sitt gamle jeg igjen<3 Men det tok tid før urinprøvene var rene. Og det var fordi at pillene ligger lenge i kroppen etter man slutter. Jeg husker at jeg sa til barnevernet at hun nå ikke tok piller noe mer, men de så bare på urinprøvene… Så fort prøvene ble rene så fikk Ida samvær alene med Heidi. Før det så måtte jeg ringe Heidi før vi kom for å høre at alt var greit.

Men etter 6 mnd så var Ida tilbakeført hjemme igjen. Men etter det så skulle vi ha henne faste dager i mnd for å avlaste Heidi. Og slik har det vært siden.

Alt gikk fint lenge. Men så begynte vi å se tegnene igjen:( Da var Ida 6 1/2 år. Det var sommer og vi merket at ting ikke var så bra. Men man fortrenger det litt:( Man vil liksom ikke at det skal være sant. Men til slutt så måtte jeg ringe barnevernet. Jeg hadde mange samtaler med de og de tok et besøk hjem til henne. Noe som resulterte i at de som var på besøk ikke kunne ta Ida fra henne. Hun var ikke rusa nok….. Jeg var sikker i min sak og ble ganske fortvilet. Det var bare noen dager til at vi skulle til Danmark på ferie i 14 dager. Og jeg ville ha henne med. Heidi nektet og det ble mange og lange samtaler med barnevernet. Til slutt måtte jeg ringe barnevernet sent en kveld når jeg hørte at ting ikke var bra.

Så Ida ble med på ferie. Aldri har jeg vært så lei meg. Jeg ville bare at Heidi skulle slutte og at Ida skulle være sammen med mammaen sin. Skjelden har jeg fått så mye kjeft av søstra mi. For alt var jo min skyld…. Dette er også en virkning når man tar piller. Men vi pakket og handlet inn til Ida og kom oss av gårde. Jeg husker at vi sto og ventet på ferga i Gøteborg. Ole tok med seg ungene og gikk en tur og jeg satt i bilen og tårne bare fosset. Det er jo ikke så lett å ha 5 barn rundt seg (da hadde vi fått Elias også) og være så lei seg….  Jeg var oppriktig redd for at Heidi skulle ta en overdose og dø.

Denne ferien er den mest grusomme tiden i mitt liv. Mens vi kjørte bil nedover i Danmark så bare rant tårene mine. Jeg satt og så rett frem så ungene ikke skulle se det. Kim-André skulle spille cup sammen med fotballaget sitt og vi skulle bo i et område der hele laget skulle være. Min venninne var også med. Men jeg lukket meg helt inn i et skall og klarte ikke å snakke med henne. Alt ble feil. Hun skjønte jo ikke hvorfor jeg oppførte meg slik og hele den første uka unngikk jeg henne. Jeg orket ikke snakke om det. Hun hadde sin søster med på ferie og det var faktisk veldig sårt. Her satt jeg og visste egentlig ikke om søsteren min ville klare seg ut av helvete og der koste min venninne seg sammen med søster, svoger og tantebarn…. Jeg synes at verden var så urettferdig.

Den første uka på ferie var et sant helvete. Jeg fikk telefoner av min rusa søster og fikk huden full av kjeft. Samtidig så var jeg veldig bekymret for mamma. Hun var så lei seg. Så det var telefonsamtaler hvor jeg mottok kjeft og telefonsamtaler hvor jeg trøstet så godt jeg kunne.

Etter en uke så skulle vi videre på ferie. Jeg synes at det var godt å komme meg bort fra alle kjente fjes. Nå slapp jeg å putte på meg et smil og late som ingen ting. Men så endelig så skjedde det. Helt ut av det blå så la Heidi pillene bort igjen *Lykke* Nå hørte jeg at det var min søster jeg snakket med i telefonen igjen og ikke pillene….. Hun var lei seg og takknemlig for at jeg hadde tatt meg av Ida. Så da gikk ting mye bedre igjen. Det ble noen timer i telefonen med mamma….. Jeg synes så veldig syndt på henne.

Så kom Heidi i gang med urinprøver igjen. Og jeg visste at selv om prøvene ikke var rene så ble de det snart. Jeg vet av erfaring når hun er rusa og når hun ikke er det. Jeg sier noen ganger at jeg er nesten ferdig utdannet innen rus. Jeg vet nok mer enn de fleste vet om piller og jeg kjenner tegnene når noen bruker piller. Jeg vet når krisen er over og jeg vet når vi er i gang igjen…. Jeg er vel nesten ferdig utdannet psykolog også…. Det har blitt uttallige timer i telefonen med trøsting, godsnakking og oppmuntring.

Nå har Heidi det bra. Ida er veldig knyttet til Heidi og hun har det bra hjemme. Noen synes kanskje at det er rart, men jeg er stolt av søstra mi.  Hun har klart å få seg et normalt liv. Nå har hun jobb og hun er rusfri. Det skal litt til å komme seg så langt som hun har kommet seg nå. Fra å gå hjemme uten noe mål og mening så har hun kommet seg ut i jobb og forsørger seg og Ida. Og Ida har blitt en flott jente. Jeg skal skrive et lite innlegg om hene senere:)

Så til dere som dømmer de som er alkoholikere og rusavhengige: Det er en sykdom!!!! Så ikke døm de som har det vanskelig.

Og til de unge der ute som bare skal ha det litt gøy og skal bare ruse seg “litt” Du vet garantert ikke hva du begir deg ut på. Den første pilla kan kanskje være med på å ødelegge livet ditt. Og livet til de du er mest glad i. For det påvirker familien. Det er uholdbart å ha et familiemedlem som man ikke vet om kommer til å ta en overdose. Det er bare flaks at jeg fortsatt har en søster. Det sto bare om minutter så hadde hun vært død…. Hadde hun ikke blitt pumpet så hadde det gått galt.

Pillenes makt: Når du blir pilleavhengig så kommer pillene først. Ja, de kommer før familie og alt det andre som betyr noe. Det blir pillene som har makten over deg. Når min søster har brukt piller så raser hun ned i vekt. Piller kommer før mat. Pillene har mest effekt om man ikke spiser. Til slutt så står du igjen som et skjelett. Et rusa skjelett. Og gleden i livet er….. PILLER. Det er alt som betyr noe. Og når du er fanget så er du redd for å ikke få nok… Den gangen min søster nesten mistet livet så tok hun piller, og når du tar piller så mister du kontrollen på hvor mange du har tatt og hvor lenge siden det var du tok noen. Og så tar du noen for å være sikker på at ikke virkningen skal avta….. Og så glemmer du det og tar fler….. og fler….. Og døden er ikke langt unna. Så brutalt er det faktisk.

Så alle dere unge (og gamle) der ute som hører fra andre at det er kult med piller og hvor fantastisk virkning de har: TENK DEG OM Det kan være begynnelsen på et liv fullt av elendighet.

Nå lever vi et normalt liv igjen, og hvis vi spør Heidi hvilket liv som er best så er det helt klart det livet hun lever nå. Familie, jobb og venner et byttet ut. Borte er piller, bekymringer om penger til nye piller, legebesøk for å få resepter og annen elendighet som følger med.

Ja jeg er virkelig stolt av søstra mi<3   Hun klarte å komme seg ut av det. Ikke alle klarer det.