Svangerskapet med Mats

Dette var nok det svangerskapet som var tyngst. Det kom jo litt brått på oss dette svangerskapet…. Men vi bestemte oss for at vi skulle klare dette. Det har jo sine utfordringer å få fem barn. Jeg var veldig kvalm igjennom hele dette svangerskapet. Jeg var på 2 ultralyder. Den første ultralyden var for å se hvor langt jeg var på vei. På den andre ultralyden fikk vi vite at vi ventet en gutt<3

Blodprosenten min var ganske lav igjennom nesten hele svangerskapet. På det minste var den helt nede i 8.7 og jeg var ganske sliten (uke 33)  Jernlageret mitt var også veldig lavt. Det lå på 11 (skal ikke være under 10) Jeg gjorde det jeg kunne for å få blodprosenten opp men til ingen nytte. Men rett før vi dro på ferie til Tyrkia (uke 24) så fikk jeg den litt opp. Etter vi kom hjem fra Tyrkia så fikk vi omgangssyken i hus og jeg var syk i 3 dager og gikk ned 3 kg. Trodde seriøst at jeg aldri kom til å få lyst på mat igjen.

Etter alle hadde spydd så var det Ole sin tur til sist. Da hadde jeg ligget på sofaen i 3 døgn, men da måtte jeg komme meg på bena igjen. Da jeg ryddet litt så fikk jeg verdens værste kink i ryggen….. Den kjenner jeg faktisk den dag i dag når jeg er sliten i ryggen.

I uke 31 så hadde jeg utslag på sukker i urinen og måtte ta en glykosebelastning på sykehuset. Resultatet var helt på grensen og jeg måtte til pers en gang til. Da var resultatet bra.

Jo lenger ut i svangerskapet jeg kom, jo mindre orket jeg å spise. Det som var favoritt maten før, klarte jeg ikke lukten av lenger. Lista over ting jeg ikke likte ble bare lenger og lenger. I slutten av svangerskapet så spiste jeg bare fordi jeg måtte. Jeg gikk opp 8 kg før vekten gikk 2 kg ned igjen før fødselen. Jeg var ganske sliten da fødselen startet.

Side  jeg hadde spist så dårlig igjennom hele svangerskapet så trodde jeg at jeg kanskje skulle få en baby under 4 kg, men ut kom det en stor gutt. Han har nok tatt til seg det han skulle igjennom svangerskapet og latt meg få restene…..He he den lille rakkerungen.

Jeg var så lettet da Mats var kommet ut og alt var bra. Vi fikk jo tilbud om fostervannsprøve siden jeg var 38 år, men vi takket nei. Jeg hadde ikke klart å ta abort om det hadde vært noe galt allikevel.

Og her sitter vi med fem friske, velskapte barn. Noen ganger går det en kule varmt her. Det er mye som skjer hver dag og det er lenge siden jeg Ole og jeg har hatt noe tid for oss selv. Men detter er vårt liv nå. Med all den jobben det fører med seg å ha fem barn, og alle gledene<3

Og nå er han 4 mnd allerede. Han begynner og kunne holde leker nå. Som tiden flyr av gårde<3